I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren ble utvist med to års innreiseforbud fordi hun var straffet for mishandling i nære relasjoner. UNE anså det som særlig alvorlig at hun hadde mishandlet egne barn over lengre tid. At hun hadde bodd i Norge i over 20 år og var kommet hit som barn, gjorde ikke at utvisning var uforholdsmessig.
Klageren ba om utlendingspass fordi hun fryktet myndighetene i hjemlandet og ikke kunne kontakte dem for å få pass. UNE mente hun ikke stod i fare for forfølgelse fra myndighetene, og at hun kunne søke om pass fra hjemlandet. Hun hadde heller ikke langt frem dokumentasjon på at det var umulig for henne å skaffe seg pass fra hjemlandet, og det forelå ingen særlige grunner for å gjøre unntak i saken.
Klageren kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker. Han fortalte at broren hadde blitt drept av Taliban fordi klageren hadde hjulpet politiet. Senere oppdaget UDI at klagerens bror var i live og at familien var basert i Pakistan. Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi han hadde forklart seg uriktig om asylgrunnlaget sitt og holdt tilbake viktig informasjon. Han ble også utvist og fikk fem års innreiseforbud.
UNE mente at Østerrike var ansvarlig for å behandle klagerens søknad om beskyttelse, siden han hadde søkt der først. Saken hans ble derfor ikke vurdert av UNE.
Klageren fikk ikke utlendingspass. Hun hadde ikke dokumentert at hun forgjeves hadde søkt om pass fra hjemlandet og at dette skyldtes forhold utenfor hennes kontroll. Det var heller ingen særlige grunner i saken som tilsa at hun burde få utlendingspass nå.
Klageren fikk tilbakekalt tillatelser fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger og fortiet at hun hadde fått en tillatelse til familieinnvandring med en annen identitet. Ansiktssammenligning var sentralt. Hensynet til hennes barn var ivaretatt ved at UDI hadde gitt en ny, midlertidig tillatelse.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi kravet til forsørgelse (underholdskravet)
ikke var oppfylt. Kvalifiseringsstønad regnes ikke med i vilkåret om fremtidig inntekt. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
Klageren fikk norsk statsborgerskap ved fødselen, men hadde ikke bodd her før hun fylte 22 år. Hun fikk likevel beholde statsborgerskapet fordi hun var bosatt her på vedtakstidspunktet, og dermed hadde tilstrekkelig tilknytning til Norge. UNE mente hun hadde vist at hun var bosatt ved å dokumentere at hun gikk på norskkurs og var registrert med adresse i Norge.
Omgjøringsanmodning ble ikke tatt til følge. Landinformasjon tilsa at klageren ikke ville være utsatt ved en retur ut fra hans beskjedne aktiviteter i Norge.
Klageren hadde gitt uriktige opplysninger om alder, identitet og beskyttelsesbehov. Det var derfor grunnlag for tilbakekall av tillatelsene. Klageren hadde alvorlig misbrukt asylsystemet, og UNE utviste ham med varig innreiseforbud og registrerte dette i SIS.
