I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Retur til Ukraina ville ikke innebære en risiko for forfølgelse elle andre overgrep, og klageren kunne velge å ta opphold i andre deler av landet. Vilkårene for kollektiv beskyttelse var ikke oppfylt, da klageren hadde hatt opphold utenfor Ukraina da krigen brøt ut.
Utvisning med fem års innreiseforbud på grunn av uriktige opplysninger om identitet og reiserute var ikke uforholdsmessig overfor klageren selv eller familie i Norge.
Ukrainsk kvinne var ikke omfattet av kollektiv beskyttelse på grunn av opphold utenfor Ukraina ved krigsutbruddet. Anførsler om at krigssituasjonen umuliggjorde retur. Det forelå ikke returvern, og klageren kunne returnere til hjemstedet.
Ukrainsk kvinne var ikke omfattet av kollektiv beskyttelse. Det var ikke risiko for forfølgelse ved retur til Ukraina, og klageren kunne ta opphold i trygge områder.
Klage over avslag på søknad om beskyttelse førte ikke frem. Det var ikke feil å unnlate alderstest, siden klageren var åpenbart overårig. Klagerens troverdighet var svekket slik at hans forklaring om beskyttelsesbehov ikke ble lagt til grunn. Den generelle sikkerhetssituasjonen, eller klagerens individuelle situasjon, tilsa ikke vern mot retur.
UNE mente at Bulgaria var ansvarlig for å behandle klagerens søknad om beskyttelse, og ikke Norge. Han hadde ikke noen tilknytning til Norge gjennom familiemedlemmer, og det var heller ingen særlige grunner som gjorde at Norge likevel burde behandle søknaden. UNE mente at Bulgaria vil gi han en forsvarlig asylsaksbehandling, samt nødvendig helsehjelp.
Klage over UDIs vedtak om tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse og avslag på søknad om statsborgerskap ble ikke tatt til følge. Det ble lagt til grunn at klageren hadde oppgitt uriktige opplysninger om bl.a. sin identitet og familiebakgrunn.
Ukrainsk borger hadde hatt oppholdstillatelse i Polen ved ankomst til Norge. Søknaden ble ikke tatt til realitetsbehandling, og klageren ble mottatt tilbake av polske myndigheter i tråd med Dublin-regelverket.
Klageren ankom Norge med fly i mars 2025 og fremviste hjemlandets pass og visum utstedt av danske myndigheter. Det ble avdekket at han hadde fremvist forfalskede dokumenter for å få visum. Han ble anholdt ved innreise, og senere dømt for dette. Han søkte så beskyttelse, og viste til at han var utsatt for forfølgelse på grunn av sin politiske aktivitet.
Klageren søkte beskyttelse i Norge, og viste til konflikt med slektninger i hjemlandet. Han hadde ektefelle og barn i Norge, og fikk innvilget familieinnvandring med dem. UNE la til grunn at han ikke fylte vilkårene for å anses som flyktning, og at det heller ikke var grunnlag for å gi beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.
