EØS-saker

Alle utlendinger som er statsborgere i et EU- eller EFTA-land regnes som EØS-borger.

En EØS-borgers ektefelle, samboer og barn under 21 år regnes som familiemedlemmer. I enkelte tilfeller kan også barn over 21 år, besteforeldre og andre personer med en særlig tilknytning til EØS-borgeren regnes som familiemedlemmer etter EØS-regelverket. Det står i utlendingsloven § 110 tredje ledd og utlendingsforskriften § 19-7.

EØS-regelverket kan gjelde for familiemedlemmer til en norsk borger hvis de har bodd sammen i et annet EØS- eller EFTA-land før de flytter til Norge. Det står i utlendingsloven § 110 annet ledd andre punktum.  

Oppholdet i det andre EØS-landet må oppfylle bestemte krav. Som hovedregel må den norske borgeren og familiemedlemmet ha bodd sammen i det andre EØS-landet i mer enn tre måneder. Oppholdet må også ha gitt rett til opphold etter unionsborgerdirektivet artikkel 7. Dette er det samme som oppholdsrett etter utlendingsloven § 112, som vi forklarer nedenfor.

I tillegg må oppholdet ha vært egnet til å til å etablere eller styrke familielivet. Det betyr at de må ha levd sammen som en familie under oppholdet i det andre EØS-landet. 

EØS-borgere og deres familiemedlemmer har rett til å bo, arbeide og studere i Norge, hvis de oppfyller kravene i utlendingsloven § 112. Så lenge EØS-borgeren oppfyller kravene i denne bestemmelsen, har familiemedlemmer også rett til å oppholde seg i Norge. I noen tilfeller kan familiemedlemmer beholde retten til å bo i Norge på selvstendig grunnlag. Det betyr at de kan ha rett til å bli i Norge selv om retten ikke lenger bygger på EØS-borgerens rettigheter. Det står i utlendingsloven § 114.

EØS-borgere eller deres familiemedlemmer som har hatt oppholdsrett i Norge i fem sammenhengende år får varig oppholdsrett. Det står i utlendingsloven § 115 og § 116. Varig oppholdsrett betyr at EØS-borgeren eller familiemedlemmet har rett til å oppholde seg i Norge, selv om EØS-borgeren ikke fyller kravene i utlendingsloven § 112. Den varige oppholdsretten faller kun bort hvis utlendingen oppholder seg utenfor Norge i mer enn to år.  

Hvis en EØS-borger får varig oppholdsrett i Norge, får hen flere rettigheter i Norge. Blant annet er det ikke lenger et krav om at EØS-borgeren må være arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, ha tilstrekkelig midler eller være student, for å kunne oppholde seg i Norge. De samme rettighetene gjelder for familiemedlemmene til EØS-borgere.

Det skal mer til for at EØS-borgere og deres familiemedlemmer blir utvist enn borgere som kommer fra land utenfor EØS (tredjelandsborgere). For å utvise en EØS-borger må det være sannsynlig at personen vil begå kriminalitet på nytt. Jo sterkere tilknytning en EØS-borger og familiemedlemmer har til Norge, desto mer skal til for å utvise. Det står i utlendingsloven § 122. 

En EØS-borger har lovlig opphold i Norge når hen oppfyller kravene til oppholdsrett i utlendingsloven § 112. Så lenge EØS-borgeren oppfyller kravene i denne bestemmelsen, har familiemedlemmer også rett til å oppholde seg i Norge.

En EØS-borger kan ha oppholdsrett i Norge på flere grunnlag:

Arbeid eller næringsvirksomhet 

En EØS-borger har oppholdsrett vis hen er arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende. Arbeidsforholdet må dokumenteres med arbeidsavtale og lønnsslipper. Næringsvirksomheten må dokumenteres med årsregnskap, faktura eller annen dokumentasjon som viser at virksomheten faktisk er i drift.  En EØS-borger kan i noen tilfeller beholde sin status som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende ved sykdom eller ufrivillig arbeidsløshet.  

Egne midler 

En EØS-borger har også oppholdsrett hvis hen har nok penger til å forsørge seg selv og familiemedlemmer som er med til Norge. Beløpet må minst være på nivå med den høyeste satsen for minstepensjon i Norge. I tillegg må EØS-borgeren og familiemedlemmet ha heldekkende sykeforsikring som dekker alle risikoer i Norge. 

Studier

En EØS-borger har oppholdsrett som student. Da må det legges frem europeisk helsetrygd og bekreftelse på at hen har nok penger til å forsørge seg selv og familiemedlemmer som er med til Norge. 

Om en EØS-borger eller et familiemedlem har lovlig opphold avhenger av om kravene i utlendingsloven kapittel 13 er oppfylt. Det betyr at et opppholdskort eller registreringsbevis ikke i seg selv gir lovlig opphold.

En EØS-borger kan utvises fra Norge hvis hen har begått en straffbar handling og fått straff for den. Straffen kan være et forelegg eller fengselsstraff. De vanligste grunnene for utvisning er hvis en person har begått vinningskriminalitet, vold-, narkotika- eller seksualforbrytelser.

For at en EØS-borger skal kunne utvises må to krav være oppfylt. Hvis begge kravene er oppfylt skal det mye til for at personen ikke blir utvist.

• For det første må utvisning være nødvendig av hensynet til offentlig orden eller sikkerhet. Dette kravet er som regel oppfylt hvis personen har begått en straffbar handling.
• For det andre er det krav at EØS-borgeren må utgjøre en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Det betyr at UNE må vurdere om det er fare for at personen begår ny kriminalitet.

Om begge kravene er oppfylt må UNE alltid vurdere om utvisning er forholdsmessig. Det betyr at UNE må se på hvilke konsekvenser det har for EØS-borgeren å bli utvist. Dersom EØS-borgeren har familie i Norge, må UNE også vurdere hvilke konsekvenser det har for familien å utvise EØS-borgeren. Eventuelle konsekvenser veies opp mot alvoret av den straffbare handlingen og faren for at EØS-borgeren vil begå nye straffbare handlinger.  

Noen ganger blir en utvisningssak omgjort av UNE og EØS-borgeren får da bli i Norge. I de fleste tilfellene hvor en utvisningssak blir omgjort, mener UNE at det ikke er en fare for at EØS-borgeren kommer til å begå nye straffbare handlinger. UNE har også omgjort saker der vi mener at utvisning ikke er forholdsmessig, for eksempel fordi EØS-borgerens tilknytning til Norge veier så tungt at hen likevel ikke bør utvises.  

Mange saker i UNE gjelder familiemedlemmer til EØS-borgere som søker om oppholdskort. Dette gjelder familiemedlemmer som ikke selv er EØS-borgere. De to viktigste kravene for å ha rett til oppholdskort som familiemedlem er at:

• Personen må være et familiemedlem, det vil si ektefelle, samboer, barn, barnebarn, foreldre eller besteforeldre. For noen familiemedlemmer gjelder det tilleggskrav. Samboerforholdet må være varig og dokumentert. Barn og andre etterkommere må være under 21 år eller bli forsørget. Foreldre og andre slektninger i oppattstigende linje må bli forsørget.
• I tillegg må personen ha oppholdsrett etter utlendingsloven § 114

Hvis et av disse to kravene ikke er oppfylt, vil UNE avslå klagen på vedtaket fra UDI.

Vi avslår også søknader om oppholdskort hvis familierelasjonen ikke er tilstrekkelig dokumentert. Dette kan for eksempel være hvis en ektefelle ikke har oversendt original vigselsattest påført apostille, i tillegg til godkjent oversettelse. Det kan også være tilfellet for samboere. Hvis det ikke er dokumentert at familiemedlemmet og EØS-borgeren har bodd sammen i minst to år, og de ikke har barn sammen. En søknad fra EØS-borgerens foreldre blir avslått hvis det ikke er dokumentert at de har blitt forsørget i hjemlandet og har et reelt forsørgelsesbehov fremover. 

UNE avslår også søknader om oppholdskort hvis det ikke er dokumentert at EØS-borgeren har oppholdsrett etter utlendingsloven § 112. For å ha hatt et lovlig opphold i Norge, må en EØS-borger ha vært her som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, hatt tilstrekkelig midler eller vært student. Det er ikke nok bare å ha vært i Norge. Det avgjørende er at EØS-borgeren fyller kravene for oppholdsrett når UDI eller UNE behandler søknaden.  

EØS-borgere og familiemedlemmer får varig oppholdsrett hvis de har hatt lovlig opphold i Norge i fem sammenhengende år.  

Varig oppholdsrett gir rett til permanent opphold i Norge. Retten gjelder selv om personen ikke lenger fyller kravene til oppholdsrett etter utlendingsloven §§ 112-114. 

Den varige oppholdsretten faller bort dersom utlendingen oppholder seg utenfor Norge i over to år sammenhengende.  

Kravet om fem års sammenhengende lovlig opphold innebærer at EØS-borgeren eller familiemedlemmet må oppfylle kravene for oppholdsrett etter utlendingsloven §§ 112-114 i hele denne perioden. Manglende oppholdsrett medfører at oppholdstiden avbrytes og at beregningen starter på nytt. Det er gjort unntak for midlertidig opphold i utlandet, se utlendingsforskriften § 19-17.  

En vanlig grunn til at UNE avslår en søknad om varig oppholdsbevis, er at EØS-borgeren ikke har hatt oppholdsrett i flere måneder i løpet av en femårsperiode. Dette kan skyldes at EØS-borgeren frivillig har sagt opp et arbeidsforhold. Det kan også skyldes at EØS-borgeren har arbeidet for lite til at hen kan regnes som arbeidstaker etter EØS-regelverket.  

Hvis du ikke fyller kravene for varig oppholdskort, får du ikke ustedt et varig oppholdsbevis eller et varig oppholdskort.  Du kan likevel fortsette å være i Norge hvis du har et lovlig opphold her. For å ha et lovlig opphold i Norge, må du være her som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, ha tilstrekkelig midler eller være student. Det er ikke nok bare å oppholde seg i Norge.

Hovedårsaken til at UNE endrer et vedtak fra UDI og innvilger en søknad om for eksempel oppholdskort, er at det blir sendt inn dokumentasjon som gjør at saken ser annereledes ut enn da UDI vurderte søknaden. Det kan for eksempel være dokumentasjon som viser at EØS-borgere fyller kravene til oppholdsrett etter utlendingsloven § 112. 

Derfor er det viktig å sende inn alle dokumenter som kan ha betydning for saken sammen med søknaden.

UNE kan også gjøre om vedtak fordi vi vurderer saken annerledes enn UDI. Dette kan for eksempel skje i utvisningssaker hvis vi mener at det ikke er fare for at EØS-borgeren vil begå ny kriminalitet. I noen utvisningssaker legger vi større vekt på hensynet til barna enn på lovbruddene som er begått.

Det er ikke mange vedtak som blir gjort om i UNE. 

Ja, oppholdsrett og oppholdskort etter utlendingsloven kapittel 13 kan tilbakekalles. De vanligste grunnene til at UNE tilbakekaller er når EØS-borgeren eller familiemedlemmet har fått oppholdsrett på fiktivt grunnlag ved å gi uriktige opplysninger eller latt være å fortelle om forhold av vesentlig betydning. Et eksempel er hvis et ekteskap er inngått med det hovedformål å skaffe opphold i EØS-området (proforma- eller omgåelsesekteskap).  

Les mer på UDI regelverk:

• Utlendingsloven kapittel 13 (Særlige regler for utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) og Konvensjon om opprettelse av Det europeiske Frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen) (§§ 109 - 125))

• Utlendingsforskriften kapittel 19 (Særlige regler for utlendinger som omfattes av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen)

• Unionsborgerdirektivet (Om unionsborgeres og deres familiemedlemmers ret til at færdes og opholde sig frit på medlemsstaternes område (2004/38/EF))