I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren ble innvilget oppholdstillatelse etter utl. § 38 av UDI, og klaget over den delen av vedtaket som gjaldt avslag på status som flyktning. UNE mente klageren ikke ville risikere forfølgelse ved retur.
Klage over avslag på søknad om beskyttelse førte ikke frem. Det var ikke feil å unnlate alderstest, siden klageren var åpenbart overårig. Klagerens troverdighet var svekket slik at hans forklaring om beskyttelsesbehov ikke ble lagt til grunn. Den generelle sikkerhetssituasjonen, eller klagerens individuelle situasjon, tilsa ikke vern mot retur.
Saken gjaldt klage over avslag på asyl. UNE vurderte ikke klagerens behov for beskyttelse, fordi et formelt vilkår for å få behandlet søknad om beskyttelse, at klageren befinner seg i Norge eller på norsk grense, ikke var oppfylt.
Vedtak om beskyttelse: Basert på klagerens forklaring, mener UNE at en tilbakevending til klagerens hjemsted i Afghanistan ikke innebærer en velbegrunnet risiko for forfølgelse eller alvorlige overgrep. Det foreligger heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge.
Vedtak om uvisning: UNE omgjør UDIs vedtak om utvisning og innmelding i SIS. UNE mener at klageren ikke bevisst har gitt uriktige opplysninger i saken.
Klage over avslag på beskyttelse ble ikke tatt til følge. Klageren ble ikke vurdert å være mindreårig, og han ble ikke ansett å ha et beskyttelsesbehov på grunn av sine brødres arbeid for regimet før Talibans maktovertakelse.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge. Klageren var voksen, og det var ikke behov for aldersvurdering. Ut ifra klagerens forklaring vurderte UNE at det ikke var individuelle forhold som tilsa at klageren risikerte forfølgelse i hjemlandet. Heller ikke den generelle sikkerhetssituasjonen tilsa at han stod i reell fare for bli utsatt for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur. Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge.
Basert på klagerens forklaring mente UNE at en retur til Afghanistan ikke innebar risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep. Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge. Klageren hadde først søkt beskyttelse i et annet europeisk land, men UDI realitetsbehandlet klagen fordi han oppga å være mindreårig. UNE mente at han ikke var under 18 år, blant annet basert på den biologiske aldersundersøkelsen, som fikk stor vekt i vurderingen.
Klagerens søknad om beskyttelse ble avslått fordi asylforklaringen ikke ble ansett troverdig. Klageren hadde oppgitt å være mindreårig, men basert på alderstest og andre forhold kom UNE til at han ikke har sannsynliggjort den alderen han har oppgitt. Det var ikke risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur til hjemlandet. Heller ikke var det sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge som kunne tilsi en tillatelse etter utlendingsloven § 38.
Klageren søkte om beskyttelse som enslig mindreårig. Det kunne ikke gjøres en aldersundersøkelse i saken, men etter en helhetlig vurdering av opplysningene i saken kom UNE likevel til at klageren ikke var mindreårig da han kom til Norge. At slektningene hans hadde hatt tilknytning til de tidligere afghanske myndighetene tilsa ikke at klageren hadde behov for beskyttelse. Det var heller ikke grunn til å gi opphold på humanitært grunnlag.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge fordi UNE mente det ikke var risiko for forfølgelse i Afghanistan. Han fikk heller ikke opphold etter sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge. UNE mente han ikke var mindreårig, og at hans forklaring om blodhevn og forsøk på rekruttering til Taliban ikke stemte med tilgjengelig landinformasjon,
