Siste spørsmål og svar

Nei, vanligvis ikke. Utgangspunktet er klart: Helseproblemer gir ikke rett til flyktningstatus og asyl i Norge.

Det finnes likevel unntak. Helseproblemer kan ha betydning for asylvurderingen. Det kan du lese mer om i denne fagartikkelen på une.no.

Hvis du er i Afghanistan og tidligere har fått endelig avslag på søknad om beskyttelse eller annen oppholdstillatelse, vil ikke saken din bli vurdert på nytt på grunn av den nåværende situasjonen i Afghanistan.

Verken UDI eller UNE kan hjelpe personer med å komme ut av Afghanistan. Du finner mer informasjon om situasjonen i Afghanistan og søknader om opphold i Norge på UDI sine sider (ekstern lenke).

UNE vil forsøke å prioritere de familieinnvandringssakene vi har til behandling. Vi kan ikke si hvor lang tid det vil ta å gi svar til hver enkelt. Sakene vil bli behandlet etter det vanlige regelverket med de kravene som stilles for å få en tillatelse.

Det er ingen endring i hvem som kan få familieinnvandring fra Afghanistan. Sakene behandles etter det vanlige regelverket med de kravene som stilles for å få en tillatelse. At UNE prioriterer familieinnvandringssaker fra Afghanistan betyr ikke at UNE vil gi en tillatelse i alle saker. 

Hvis referansepersonen er selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonforetak, er det driftresultatet eller skattbar inntekt som regnes som inntekt. Når UNE vurderer om det er sannsynlig at fremtidig inntekt vil være oppfylt, ser vi blant annet på siste skatteoppgjør, siste års næringsoppgave, oppdaterte opplysninger om inntekter og utgifter og uttalelser fra en autorisert regnskapsfører.

Hvis referansepersonen har inntekt fra aksjeselskap, må det dokumenteres at det er tatt ut lønn fra selskapet. Når UNE vurderer om det er sannsynlig at fremtidig inntekt vil være oppfylt, ser vi blant annet på siste skatteoppgjør, regnskap, bankutskrifter, momsoppgave og uttalelser fra en autorisert regnskapsfører.

Justis- og beredskapsdepartementet har vedtatt en ordning der du kan få unntak fra begrensninger i retten til å arbeide i Norge dersom du utfører arbeid i helse- og omsorgssektoren som er relatert til koronasituasjonen. Du kan lese mer om hvem dette gjelder på UDI sine sider. 

Unntaksordningen gjelder fra 07.12, og frem til og med 31. mai 2021.

Fra 1. juni 2021 inntrer igjen de ordinære begrensningene i adgangen til å arbeide, uavhengig av om din arbeidskontrakt i helse- og omsorgssektoren utløper på et senere tidspunkt. Departementet vil foreta en ny vurdering av behovet for forlengelse når utløpsdatoen nærmer seg.

På regjeringen sine sider kan du lese beslutningen fra Justis- og beredskapsdepartementet

Storbritannia forlot EU 31. januar 2020. Britiske statsborgere er ikke lenger EU- eller EØS-borgere. Ved utmeldelsen ble det avtalt å ha en overgangsperiode, hvor Storbritannia behandles som medlemmer av EU frem til 31. desember 2020.

Du finner informasjon om Brexit og hvordan det påvirker britiske borgere og deres familiemedlemmer på UDI sine sider. Sidene oppdateres jevnlig med ny informasjon.

  • Hvis du får tilbakekalt tillatelse din etter utlendingslovens § 63, så mister du all opptjent botid. Det skjer fordi du mister alle dine nåværende og tidligere tillatelser.
  • Hvis tillatelsen du har opphører etter utlendingslovens § 37, så mister du ikke botiden du har opptjent frem til tillatelsen din opphører. 

Ja, du må forholde deg til den utreisefristen du har fått. På grunn av korona-pandemien kan det være vanskelig å reise ut av Norge innen den utreisefristen som er gitt. Du har likevel en plikt til å forsøke å reise ut innen fristen. Dersom du har forsøkt, men det ikke har vært praktisk mulig å reise til hjemlandet eller oppholdslandet ditt innen fristen, må du kontakte enten Politiets utlendingsenhet eller ditt lokale politidistrikt for å få forlenget utreisefristen.

Fra 15. september 2020 vil UDI følge opp saker der utenlandske borgere oppholder seg i Norge etter utreisefristen sin. Opphold etter utreisefristen kan medføre bortvisning eller utvisning. Les mer på UDI sine nettsider.  

Det er sjelden vi prioriterer en sak fordi noen ber oss om det. Da må det være noe helt spesielt i saken. Hvis du mener det er noe spesielt i din sak som gjør at vi bør prioritere den, kan du sende oss en skriftlig begrunnelse for dette.

Hvis du venter for lenge med å reise etter at du har fått et positivt svar fra IOM, kan du miste returplassen din, selv om du venter på vedtak fra UNE. IOM har ikke innsyn i saken din hos UNE. De vet derfor ikke at du venter på et vedtak. Hvis du har spørsmål om du kan vente på vedtak fra oss uten å miste returplassen din, må du kontakte IOM.

Hvem du kan få snakke med og hva disse svarer, avhenger både av sakstype og hvor langt saksbehandlingen har kommet. Noen ganger vil det være saksbehandleren og andre ganger svartjenesten. Vær oppmerksom på at saksbehandlingen vår i utgangspunktet er skriftlig. Hvis du har noe viktig å melde, bør du derfor sende det til oss.

Vi sender vedtaket til advokaten eller fullmektigen hvis du har det.  Da er det deres plikt å forklare deg innholdet i vedtaket. Hvis du ikke har advokat eller fullmektig, sender vi vedtaket til deg. Da må du selv gjøre deg kjent med innholdet i vedtaket.

Nei, vanligvis ikke. Hvis du har søkt om beskyttelse i et land som er med i Dublin-samarbeidet, kan du ikke søke på nytt i et annet av disse landene. Du får bare behandlet saken din i ett land. Du kan lese mer om dette på UDIs nettsider.