I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Mor og tre barn fikk sine beskyttelsestillatelser tilbakekalt som følge av uriktige opplysninger om fars, og barnas nasjonalitet. UDI hadde gitt nye, midlertidige tillatelser på nytt grunnlag av hensyn til barnas tilknytning til Norge. Mor fikk 3 års tilleggstid som alternativ til utvisning.
Klage over UDIs vedtak om tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse og avslag på søknad om statsborgerskap ble ikke tatt til følge. Det ble lagt til grunn at klageren hadde oppgitt uriktige opplysninger om bl.a. sin identitet og familiebakgrunn.
Klageren fikk tilbakekalt sin oppholdstillatelse. Hun hadde fortiet at hun tidligere hadde søkt om visum i en annen identitet, og hun hadde gitt uriktige opplysninger om minst én identitet. Hun hadde også fremlagt minst ett falskt pass for norske myndigheter. Forholdene dannet grunnlag for utvisning, men klageren ble i stedet ilagt tilleggstid på to år før hun kan få permanent oppholdstillatelse.
Saken gjaldt tilbakekall og utvisning fordi klageren hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Ansiktssammenligning avdekket at han hadde søkt om familieinnvandring under en annen identitet. De uriktige opplysningene om identitet ble ansett som vesentlig for saken, og adgangen til å tilbakekalle ble benyttet. Forholdet utgjorde også en alvorlig overtredelse av utlendingsloven, og verken hensynet til klageren selv eller hans familie tilsa at utvisning var uforholdsmessig.
Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om identitet og beskyttelsesgrunnlag. UNE mente at utvisning var uforholdsmessig av hensynet til hans barn, som hadde særlige behov. Av samme grunn ga UNE en ny midlertidig oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Tillatelsen ble begrenset på grunn av tvil om hans identitet. I stedet for utvisning besluttet UNE at han ikke ville få permanent oppholdstillatelse i fremtiden. Reisebeviset ble inndratt.
Klageren kom til Norge i familieinnvandring med sin far, som hadde gitt uriktige opplysninger om identitet. UDI tilbakekalte farens og klagerens tillatelser. UNE kom til at adgangen til å tilbakekalle ikke skulle benyttes, og viste blant annet til klagerens diagnoser og hjelpebehov, den lange saksbehandlingstiden og at UDI var kjent med at faren var registrert med andre identitetsopplysninger enn det som fremgikk av dokumentasjonen han hadde fremlagt.
Klageren fikk sine midlertidige tillatelser tilbakekalt fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Da hun søkte beskyttelse oppga hun ikke at hun tidligere samme år hadde søkt og fått innvilget visum under en annen identitet og nasjonalitet. Under tiden i Norge, fikk klageren et barn, og UNE la til grunn at barnets beste talte mot utvisning. Etter en helhetsvurdering kom UNE likevel til at utvisning ikke var et uforholdsmessig tiltak.
Klageren fikk tilbakekalt tillatelser fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger og fortiet at hun hadde fått en tillatelse til familieinnvandring med en annen identitet. Ansiktssammenligning var sentralt. Hensynet til hennes barn var ivaretatt ved at UDI hadde gitt en ny, midlertidig tillatelse.
Klageren hadde gitt uriktige opplysninger om alder, identitet og beskyttelsesbehov. Det var derfor grunnlag for tilbakekall av tillatelsene. Klageren hadde alvorlig misbrukt asylsystemet, og UNE utviste ham med varig innreiseforbud og registrerte dette i SIS.
Klageren kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker. Han fortalte at broren hadde blitt drept av Taliban fordi klageren hadde hjulpet politiet. Senere oppdaget UDI at klagerens bror var i live og at familien var basert i Pakistan. Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi han hadde forklart seg uriktig om asylgrunnlaget sitt og holdt tilbake viktig informasjon. Han ble også utvist og fikk fem års innreiseforbud.
