Søk i praksisbasen

Særregel i utl. § 5 gjelder kun diplomater og andre utsendte og tilmeldte.

Klageren fikk avslag på søknad om visum for å besøke Norge som turist fordi innvandringsregulerende hensyn talte mot å gi visum. UNE begrunnet avslaget med at det generelt var et stort utvandringspotensial fra Syria, og at klagerens personlige tilknytning til hjemlandet ikke var spesielt sterk.

Klagerens spanske Schengen-visum ble annullert. UNE mente det var åpenbart at vilkårene for å få visum ikke var oppfylt da han fikk innvilget visumet.

Klageren fikk ikke visum for å besøke sin datter i Norge fordi innvandringspolitiske hensyn talte mot å gi visum. Behovet for besøk veide ikke opp for klagerens svake forutsetninger for å returnere til hjemlandet når visumtiden utløp. I klageomgangen ble avslaget begrunnet med at klagerens innreise ville utgjøre en trussel mot folkehelsen på grunn av den pågående koronasituasjonen.

Klagerens oppholdstillatelse ble tilbakekalt fordi hun hadde oppholdt seg utenfor Norge for lenge i løpet av tillatelsens varighet.

Klagerens oppholdstillatelse ble tilbakekalt fordi ektefellen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt som stilles ved familieinnvandring.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin norske forlovede. Det var ikke sannsynlig at paret skulle gifte seg i Norge fordi det ikke var konkrete planer for vielsen og fordi paret hadde planer om å gifte seg i Thailand.

Klageren fikk ikke familieinnvandring fordi vilkåret om at barnet i Norge var under 18 år ikke var oppfylt. Det avgjørende tidspunktet for aldersvilkåret her er når alle nødvendige opplysninger og vedlegg for å avgjøre en sak er levert inn på ambassaden, ikke når en søknad er registrert i søknadsportalen på nett.

Klageren fikk formelt avslag på søknad om familieinnvandring. Hun kunne ikke søke om tillatelse fra Norge fordi det ikke var gjort unntak for søkergruppen i utlendingsloven § 46. Aldersrelaterte helseplager var heller ikke nok til å gjøre unntak. Hun kunne reise til hjemlandet og søke på nytt.

Temaet som ble belyst var oppholdstillatelse på humanitært grunnlag for HIV-smittede asylsøkere. Stornemnda vurderte blant annet om det hadde betydning om smitteoverføring hadde skjedd i hjemlandet eller etter ankomst til Norge, betydningen av om behandling eventuelt var påbegynt i Norge og betydningen av hva slags helsetilbud som fantes i hjemlandet.