I de fleste beskyttelsesakene som vi behandler forteller iranere at de har vært politisk aktive for kurdiske partier eller at de har konvertert til kristendom.

En del saker avslår vi på grunn av troverdighet, det vil si at vi ikke tror på søkerens forklaring om hva han eller hun har opplevd i Iran. I andre saker mener vi at det er trygt for søkeren å reise tilbake til Iran. Vi gir med andre ord få tillatelser.

Mange av de som søker beskyttelse i Norge har vært politisk aktive i Iran. De fleste av dem er kurdere. Flertallet har drevet aktivitet for kurdiske partier i Iran, for eksempel ved å dele ut løpesedler, delta i demonstrasjoner eller at de har en blogg. Andre har drevet politisk eller militær aktivitet for iranske, kurdiske partier i Irak. Noen forklarer også at de har flyktet på grunn av familiemedlemmers politiske aktivitet. I de fleste sakene er den politiske aktiviteten så liten at iranske myndigheter ikke har stor interesse av personen.

En annen stor gruppe av de som søker beskyttelse forklarer at de har konvertert til kristendom. Noen sier de har konvertert i Iran, mens andre konverterer etter at de har kommet til Norge. En del av dem som har konvertert i Iran har vært med i en hjemmekirke. Vi kaller det hjemmekirke når en privatperson eller pastor inviterer andre hjem til seg for å delta i kristne aktiviteter. Hjemmekirker er ikke godkjent av iranske myndigheter. Ledere og medlemmer av hjemmekirker kan være spesielt utsatte for reaksjoner. De fleste som blir pågrepet risikerer kortvarige arrestasjoner, men det er ikke nok til å få beskyttelse i Norge. Noen få får beskyttelse fordi de har hatt en kristen aktivitet som iranske myndigheter kan slå hardt ned på.

I Norge blir mange aktive i kirkesamfunn. Noen driver også med misjonering. De fleste er så lite aktive og synlige at de ikke risikerer reaksjoner fra iranske myndigheter når de reiser tilbake til Iran.

En del iranere driver med politisk aktivitet i Norge, det vi ofte kaller sur place-aktivitet. Det dreier seg om demonstrasjoner og aktivitet på internett. Mange blir mer aktive etter at de kommer til Norge.

Noen kvinner forklarer at de flykter fra tvangsekteskap eller at de har giftet seg mot familiens vilje. Det er mest vanlig blant kurdere og på landsbygda. Det er også en del iranere som søker beskyttelse fordi de er homofile.

Vi gir sjelden beskyttelse i saker der UDI har avslått søknaden. I de sakene vi gir beskyttelse er det som regel på grunn av politisk eller religiøs aktivitet i Norge. Noen får tillatelse på humanitært grunnlag. Da er det som regel på grunn av barns tilknytning til Norge.

Alle som søker asyl i Norge har plikt til å medvirke til å avklare sin egen identitet. Søkere som har pass må levere inn dette. Også andre dokumenter kan fungere som bevis for identitet. De som ikke har id-dokumenter har plikt til å gjøre sitt beste for å skaffe det. Hovedregelen er at identiteten til en asylsøker må være sannsynliggjort for at oppholdstillatelse kan gis. Vi gjør en samlet vurdering av alle opplysninger og dokumenter som legges frem.

Identitetsdokumenter fra Iran er normalt pålitelige fordi Iran har et fungerende folkeregister. Fremlagte dokumenter kan sannsynliggjøre en persons identitet.

Alle iranere i Iran har id-dokumenter. De har fødselsbok (shenasnameh) og nasjonalt id-kort (kart-e melli). Iranere som er født og oppvokst utenfor Iran kan være uten iranske id-dokumenter, men vi mener at de kan få det av myndighetene. Disse id-dokumentene kan bidra til å sannsynliggjøre identiteten til den som søker.

Svært få iranere legger frem pass. Vi mener at de kan få pass av iranske myndigheter hvis de kan dokumentere at de er iranere. Iranske pass kan dokumentere hvem søkeren er.

Saker fra Iran er som regel svært sammensatte, og mange forklarer at de har flere grunner til å søke beskyttelse. Mange av dem som har fått endelig avslag, reiser ikke tilbake til Iran. De ber ofte om å få vurdert saken sin om igjen. Noen gifter seg og får barn, noen får helseproblemer, mens andre driver politisk eller religiøs aktivitet som de ønsker at vi skal vurdere.

Vi bruker mange ulike kilder. Mye av informasjonen vi bruker er samlet inn av Landinfo, som lager rapporter om temaer som er viktige for UDI og UNE. I tillegg er anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR, ekstern lenke) viktige. Vi leser også rapporter og meldinger fra blant annet Amnesty International (ekstern lenke), FNs spesialrapportør for Iran, Christian Solidarity Worldwide (ekstern lenke) og UK Home Office (ekstern lenke). Vi følger også med på hva media og andre organisasjoner rapporterer.

UNEs statistikk

Tallene inkluderer klagesaker og anmodninger om omgjøring av UNEs vedtak.

Saker behandlet i 2016
377
Saker behandlet i 2015
385
Andel nemndmøter 2016
11 %
Andel nemndmøter 2015
23 %
Andel endrede vedtak 2016
11 %
Andel endrede vedtak 2015
27 %