I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Søknad om oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefelle ble avslått fordi kravet til fremtidig og tidligere inntekt ikke var oppfylt, og det var ikke grunnlag for unntak som følge av særlig sterke menneskelige hensyn. Uføretrygden nådde ikke opp til de satsene som kreves.
Søknad om familieinnvandring med ektefelle i Norge ble avslått, fordi underholdskravet ikke var oppfylt. Referansepersonens helseproblemer tilsa ikke unntak fra dette vilkåret. Heller ikke manglende inntekt under pandemien eller hensynet til felles barn kunne tilsi unntak.
Klage over avslag på beskyttelse ble ikke tatt til følge. Klageren ble ikke vurdert å være mindreårig, og han ble ikke ansett å ha et beskyttelsesbehov på grunn av sine brødres arbeid for regimet før Talibans maktovertakelse.
Klageren fryktet forfølgelse på grunn av aktivitet for det forbudte kurdiske partiet KDPI i Iran. Flere elementer av forklaringen var lite troverdig, og den ble ikke lagt til grunn som noenlunde sannsynlig. UNE mente derfor at klageren ikke hadde beskyttelsesbehov, og klagen ble ikke tatt til følge.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin ektefelle i Norge, fordi kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. UNE mente det ikke var grunn til å gjøre unntak fra kravet til fremtidig inntekt fordi søknaden ikke var fremsatt innen ettårsfristen. Det var heller ikke særlig sterke menneskelige hensyn i saken som tilsa at det kunne gjøres unntak fra kravet til forsørgelse (underholdskravet).
Søknad om oppholdstillatelse i familieinnvandring ble avslått, da klageren ikke hadde anledning til å søke fra Norge. Det ble ikke vurdert å foreligge sterke rimelighetsgrunner som kunne tilsi et annet resultat.
Klageren oppfylte ikke underholdskravet, og fikk dermed ikke oppholdstillatelse gjennom familiegjenforening med sin ektefelle (referansepersonen). Kravet til fremtidig inntekt var ikke oppfylt fordi referansepersonen mottok arbeidsavklaringspenger. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra kravene for familieinnvandring. Det var ikke umulig for dem å oppfylle underholdskravet og få familiegjenforening i fremtiden, og det var ikke umulig for dem å leve sammen i klagerens hjemland.
Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger av vesentlig betydning for disse tillatelsene. Han ble utvist av samme grunn. Nemnda mente utvisning ikke var et uforholdsmessig tiltak, verken overfor ham selv eller hans barn.
Klageren fikk avslag på sin søknad om oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag. Det klageren hadde opplevd i ekteskapet, var ikke å anse som mishandling, og samlivsbruddet ble ikke antatt å ville gi urimelige vanskeligheter ved retur.
Klageren søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin mor, som har oppholdstillatelse i Norge. Søknaden ble avslått fordi kravet til tidligere og fremtidig inntekt ikke var oppfylt. At klageren var mindreårig, og hadde anført helseproblemer, var ikke tilstrekkelig til å gjøre unntak.
