En stor andel av asylsakene som vi behandler, er fra søkere fra Afghanistan. De vanligste grunnene til å søke asyl er frykt for Taliban, private konflikter med familie og andre, og konvertering til kristendommen.

Tall fra de to siste årene viser at vi omgjør flere saker. En del saker avslår vi på grunn av troverdighet, det vil si at vi ikke tror på søkerens forklaring om hva han eller hun har opplevd i Afghanistan. Når vi vurderer om en forklaring er troverdig, ser vi på helheten i saken. Blant annet ser vi på om forklaringen er sammenhengende, konsekvent og logisk, og fremstår som selvopplevd. Dessuten vurderer vi forklaringen opp mot andre opplysninger i saken, som for eksempel landinformasjon.

Hva vurderer vi?

En del av de som søker beskyttelse, sier at de er redde for Taliban fordi de selv eller nære familiemedlemmer har arbeidet for afghanske myndigheter. Andre forklarer at Taliban har forsøkt å rekruttere dem med tvang. Noen er også redde for den generelle sikkerhetssituasjonen. Det gjelder særlig de som har bodd lenge i Iran eller Pakistan før de kom til Norge.

En del søkere er kvinner, med eller uten barn, som forklarer at de er alene i Norge og ikke har nære mannlige slektninger i Afghanistan. Andre søkere forklarer at de har konvertert til kristendommen, mens andre igjen har private konflikter med familiemedlemmer eller mektige menn i lokalsamfunnet. Årsaken kan være uenighet om ekteskap eller eiendom.

De to siste årene har vi behandlet flere saker som gjelder fornyelse av en oppholdstillatelse som er gitt med ulike begrensninger, blant annet fordi asylsøkeren ikke har lagt fram dokumentasjon på identiteten sin.

Alle som søker asyl i Norge har plikt til å medvirke til å avklare sin egen identitet. Søkere som har pass må levere inn dette. Også andre dokumenter kan fungere som bevis for identitet. De som ikke har id-dokumenter har plikt til å gjøre sitt beste for å skaffe det.

Dersom vi gir en tillatelse, vil vi konkludere med at en søkers identitet er enten sannsynliggjort eller ikke sannsynliggjort:

Sannsynliggjort identitet: Vi mener det er sannsynlig at søkeren er den han sier han er. Dokumenter og søkerens forklaring kan bidra til å sannsynliggjøre identiteten. Hovedregelen er at identiteten til en søker må være sannsynliggjort for at oppholdstillatelse kan gis.

Ikke sannsynliggjort: Vi mener det ikke er sannsynlig at søkeren er den han sier han er. Det skjer når søkeren ikke har medvirket til å avklare hvem han er og hvor han kommer fra, for eksempel ved å gi uriktige opplysninger. Hvorfor vi mener at identiteten ikke er sannsynliggjort, skal alltid stå i vedtaket.

Når vi opprettholder UDIs avslag blir det vanligvis ikke konkludert med om søkerens identitet er sannsynliggjort eller ikke.

Det er først og fremst søkernes egne opplysninger om identitet UNE legger vekt på. Hvis de har forklart seg troverdig om hvem de er, vil vi si at identiteten er sannsynliggjort.

Tazkera er det nasjonale id-dokumentet. Rundt 60 prosent av befolkningen har tazkera. På grunn av mye korrupsjon og dokumentforfalskning legger vi ikke vekt på opplysningene i dokumentet. Det samme gjelder de fleste andre afghanske dokumenter.

Den afghanske ambassaden i Oslo utsteder pass. Mange afghanere får pass mens de oppholder seg i Norge. Vi mener det er sannsynlig at de som har pass, er borgere av Afghanistan, men det er usikkert om opplysningene i passet er riktige.

Selv om dokumenter fra Afghanistan er lite pålitelige, ønsker vi at søkerne legger fram de ID-dokumentene de har. Et pass utstedt ved ambassaden i Oslo kan bidra til å sannsynliggjøre hvem de er.

I tillegg til det søkerne forklarer, vurderer vi alltid om det er så farlig på stedet de kommer fra, at de trenger beskyttelse. Dette kaller vi vurderingen av sikkerhetssituasjonen. Både internasjonal rettspraksis og avgjørelser fra flere stornemnder i UNE, viser at terskelen for å gi en tillatelse på grunn av sikkerhetssituasjonen i et land, er høy.

For å gi en tillatelse må det generelle voldsnivået være slik at enhver person utsettes for en reell fare bare ved å være til stede i området. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har flere ganger uttrykt at dette bare vil være aktuelt i ekstreme tilfeller av voldelige og urolige situasjoner.

I sakene som vi behandler, kommer de fleste asylsøkerne fra områder der sikkerhetssituasjonen er stabil nok til at de ikke har krav på beskyttelse.  I disse områdene kan det være hyppige væpnede angrep og sammenstøt mellom partene i konflikten, uten at dette når opp til terskelen for å gi en tillatelse.

For å gi en tillatelse må det generelle voldsnivået være slik at enhver person utsettes for en reell fare bare ved å være tilstede i området. I de fleste områder av Afghanistan er det ikke rapportert om systematiske overgrep mot sivile eller militær aktivitet på et slikt nivå at det truer liv og helse til enhver som oppholder seg i området.

I noen saker der søkeren er fra områder hvor sikkerhetssituasjonen er uavklart, henviser vi søkeren til internflukt til større byer, som Kabul, Mazar-i Sharif og Herat, der sikkerhetssituasjonen er stabil nok til at søkeren kan reise dit.

Av sakene vi har behandlet de to siste årene, er det en forholdsmessig stor andel der vi har endret UDIs vedtak og gitt en tillatelse. Årsaken er vanligvis nye opplysninger i saken, for eksempel om konvertering, familiesituasjonen, helse eller forhold for barn.

Vi bruker mange ulike kilder. Mye av informasjonen vi bruker er samlet inn av Landinfo, som lager rapporter om temaer som er viktige for UDI og UNE. I tillegg er anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR, ekstern lenke) viktige. Vi leser rapporter fra blant annet European Asylum Support Office ( EASO, ekstern lenke) og United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA, ekstern lenke) og analyser fra Afghanistan Analysts Network (ekstern lenke). Vi følger også med på hva media og andre organisasjoner rapporterer.

Flere afghanske asylsøkere har bodd lenge i Iran eller Pakistan og opplyser at de har liten tilknytning til Afghanistan. En del av de kvinnelige asylsøkerne opplyser at de er uten mannlig nettverk i Afghanistan. Det har stor betydning for resultatet i saken om dette er riktig. Det har også stor betydning i mange saker om identiteten er avklart. Vi bruker mye ressurser på å vurdere og avklare identitet.

UNEs statistikk

Tallene inkluderer klagesaker og anmodninger om omgjøring av UNEs vedtak.

Saker behandlet i 2019
226
Saker behandlet i 2018
845
Andel nemndmøter 2019
25 %
Andel nemndmøter 2018
13 %
Andel endrede vedtak 2019
22 %
Andel endrede vedtak 2018
13 %