I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Utvisning med fem års innreiseforbud på grunn av uriktige opplysninger om identitet og reiserute var ikke uforholdsmessig overfor klageren selv eller familie i Norge.
Svensk statsborger ble vedtatt utvist etter EØS-regelverket, da vilkåret om hensyn til offentlig orden eller sikkerhet var oppfylt og klageren ble ansett som en tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Utvisning var ikke uforholdsmessig.
Polsk borger ble utvist i medhold av EØS-regelverket for flere straffbare handlinger. Kriminaliteten var profittmotivert, og viste en alvorlig mangel på respekt for norske lover.
Klageren fikk tilbakekalt sin oppholdstillatelse. Hun hadde fortiet at hun tidligere hadde søkt om visum i en annen identitet, og hun hadde gitt uriktige opplysninger om minst én identitet. Hun hadde også fremlagt minst ett falskt pass for norske myndigheter. Forholdene dannet grunnlag for utvisning, men klageren ble i stedet ilagt tilleggstid på to år før hun kan få permanent oppholdstillatelse.
Klageren fikk sine midlertidige tillatelser tilbakekalt fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Da hun søkte beskyttelse oppga hun ikke at hun tidligere samme år hadde søkt og fått innvilget visum under en annen identitet og nasjonalitet. Under tiden i Norge, fikk klageren et barn, og UNE la til grunn at barnets beste talte mot utvisning. Etter en helhetsvurdering kom UNE likevel til at utvisning ikke var et uforholdsmessig tiltak.
Klagerens norske statsborgerskap ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger. Han fikk oppholdstillatelse og senere norsk statsborgerskap på grunnlag av familieinnvandring med ektefelle. Det ble avdekket at ekteskapet var et omgåelsesekteskap. Oppholdstillatelsen, og dermed også statsborgerskapet var derfor gitt på uriktig grunnlag. Nemndas flertall mente at klageren skulle få ny oppholdstillatelse i Norge. Han ble ilagt tilleggstid i stedet for utvisning.
Klageren fikk opprinnelig oppholdstillatelse som enslig mindreårig asylsøker. Han ble senere norsk statsborger. Det norske statsborgerskapet ble tilbakekalt fordi det viste seg at han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Misbruket av asylinstituttet var alvorlig, og det var derfor ikke uforholdsmessig å tilbakekalle statsborgerskapet.
Klageren fikk ikke ny oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Han ble også utvist med varig innreiseforbud.
Klageren fikk tilbakekalt sitt norske statsborgerskap fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet da han kom til Norge. Statsborgerskapet og hans tidligere tillatelser var dermed gitt på uriktig grunnlag.
Klageren var utvist fra Norge med ti års innreiseforbud. Han søkte om oppheving av innreiseforbudet på grunn av nye omstendigheter. UNE mente at det ikke var nye forhold i saken som gjorde at det var urimelig overfor klageren at han fortsatt skulle være utvist.
