Hvis du får innvilget norsk statsborgerskap, betyr det at du ikke lenger er utlending. Da er du norsk, med alle de rettigheter og plikter som følger med. For å bli norsk statsborger må du oppfylle flere vilkår.

Informasjon om hvilke vilkår som gjelder for deg, kan du finne på UDIs nettsider (ekstern lenke). Nedenfor kan du finne informasjon om hvordan UNE vurderer noen av vilkårene.

Vi gjør om relativt få av UDIs vedtak. I underkant av 15 prosent av vedtakene blir gjort om. Den vanligste grunnen til at vi ikke gjør om UDIs vedtak er at identiteten ikke er klarlagt. Det vil si at vi ikke er sikre på hvem søkeren er. Ofte skyldes det at søkeren har oppgitt andre opplysninger om identiteten sin i et annet land og ikke lagt frem dokumenter som vi kan stole på.

Hva vurderer vi?

For å få norsk statsborgerskap må identiteten være klarlagt, det vil si at vi må vite hvem søkeren er. I mange saker er dette det viktigste temaet å vurdere. Hovedregelen er at søkeren skal legge frem pass eller andre identitetsdokumenter hvor vi kan stole på at innholdet er riktig. For en del vil ikke dette være mulig. Det gjelder for eksempel borgere av Irak, Afghanistan, Eritrea og Somalia. Likevel kan vi stille krav om at disse legger frem pass og/eller andre dokumenter. I tillegg må vi vurdere opplysningene de har gitt, både i Norge og i andre land. Hvis det er mer enn 50 prosent sannsynlighet for at søkeren har gitt riktige opplysninger om hvem han eller hun er, vil vi si at identiteten er klarlagt.

Det gjelder egne regler om identitet blant annet for personer som er født i Norge, eller som kom hit som barn og har en forelder med klarlagt identitet. Vi behandler få av disse sakene.

En viktig grunn til at vi ikke tror på opplysningene om hvem noen er, er at de har gitt andre opplysninger i et annet land. Som regel er det gitt forskjellig navn og fødselsdato til myndighetene i et annet europeisk land.

En annen grunn kan være at søkeren har lagt frem falske eller forfalskede dokumenter. Det kan også være at det er foretatt en aldersundersøkelse som sier at søkeren er eldre enn han eller hun opplyste. Andre ganger tviler vi på at søkeren har oppgitt riktig nasjonalitet, for eksempel fordi søkeren ikke har mye kunnskap om landet han sier at han kommer fra.

Vi kan ikke gi et klart svar på hva som skal til for å sannsynliggjøre hvem søkeren er hvis han eller hun har skapt tvil om det. Det varierer fra sak til sak, avhengig av hvor mye tvil det er, og hvilke dokumenter søkeren har lagt frem. Hvis søkeren har skapt tvil om hvem han eller hun er og ikke har dokumenter vi kan stole på, kan det være svært vanskelig å sannsynliggjøre identiteten.

Det er flere vilkår som må være oppfylt for å bli norsk statsborger. Blant annet må søkeren som hovedregel ha bodd i Norge med tillatelse i minst sju år. Dette kaller vi vilkår om oppholdstid. Det er flere unntak fra denne hovedregelen.

Et annet vilkår vi ofte vurderer er krav om gjennomført norskopplæring. Søkeren må som regel dokumentere at han har deltatt i tilstrekkelig mange timer norsk. Hvor mange timer som er tilstrekkelig varierer. For mange gjelder det også et krav om å ha deltatt i 50 timer samfunnskunnskap. Vi kan gjøre unntak fra hovedregelen. Søkeren kan for eksempel legge frem vitnemål som viser at han eller hun har bestått norsk skriftlig og muntlig på norsk ungdomsskole eller videregående skole. Vi endrer ikke UDIs vedtak kun fordi søkeren er god i norsk. For de som har søkt om statsborgerskap etter 1.1.2017, gjelder det som hovedregel et krav om at søkeren må ha bestått en prøve i norsk muntlig og en prøve i samfunnskunnskap på norsk.

Dersom søkeren har blitt dømt for noe straffbart, eller har fått en bot av politiet, kan søkeren måtte vente en periode før han eller hun kan få norsk statsborgerskap. Vi kaller perioden karenstid. Hvor lang karenstiden er, avhenger av hvilken straff søkeren har fått. Vi vurderer ikke om straffen er riktig eller ikke, men regner ut karenstid på bakgrunn av den straffen søkeren har fått.

Du kan lese mer om vilkårene for statsborgerskap og unntakene fra dem på UDIs nettsider (ekstern lenke).

Hovedregelen er at vi krever at du løser deg fra hjemlandets statsborgerskap. Det betyr at du må kontakte hjemlandets myndigheter for å si fra deg det statsborgerskapet du har. Vi vurderer alltid om vi skal gjøre unntak fra hovedregelen.

Vi kan blant annet gjøre unntak dersom det er umulig å løse seg fra statsborgerskapet eller der det ikke er trygt å kontakte hjemlandets myndigheter. Mange personer ber om unntak fordi de kan miste rettigheter i hjemlandet. En del søkere opplyser for eksempel at de vil miste retten til å eie eiendom, til å arve eller til å motta pensjon. I slike tilfeller gjør ikke UNE unntak fra kravet om løsning. Vi gjør sjelden om de sakene hvor løsning er et tema.

De fleste vedtakene blir ikke gjort om av UNE. De vanligste grunnene til at vi gjør om et vedtak er at det blir lagt frem ny dokumentasjon, eller at et vilkår har blitt oppfylt etter UDIs vedtak. For eksempel kan det bli lagt frem dokumentasjon på at søkeren kan få unntak fra kravet om norskopplæring. I andre saker hender det at oppholdstiden er lang nok når vi avgjør saken, selv om den ikke var det da UDI fattet vedtak. I noen få saker vurderer vi opplysningene eller dokumentasjonen søkeren har gitt annerledes enn UDI. Det kan for eksempel være opplysninger om identitet.

I alle saker kan vi gjøre om UDIs vedtak hvis det er særlig sterke grunner. Dette skjer svært sjelden. Ofte ber søkere om unntak fra ett av vilkårene fordi de er godt integrert, snakker godt norsk og har bodd her lenge. Vi mener at det ikke er særlig sterke grunner, fordi det gjelder mange av dem som søker om norsk statsborgerskap.

Hva som skjer etter at vi har fattet vedtak, er avhengig av om vi endrer UDIs vedtak eller ikke. Når vi ikke endrer UDIs vedtak, kan du fortsatt oppholde deg i Norge så lenge oppholdstillatelsen din gjelder. Du kan også søke om norsk statsborgerskap på nytt, hvis vilkårene blir oppfylt senere.

Hvis vi gjør om UDIs vedtak, blir saken vanligvis sendt tilbake til UDI. Det er fordi UDI må vurdere kravet om løsning fra hjemlandets statsborgerskap. Er dette kravet oppfylt, vil UDI innvilge norsk statsborgerskap. I noen få saker innvilger vi norsk statsborgerskap i UNE. Det skjer bare når UDI allerede har vurdert kravet om løsning eller hvis du er statsløs.

UNEs statistikk

Tallene inkluderer klagesaker og anmodninger om omgjøring av UNEs vedtak.

Andel nemndmøter 2016
4 %
Andel nemndmøter 2015
4 %
Andel endrede vedtak 2016
13 %
Andel endrede vedtak 2015
14 %

Nemndmøter i UNE kan være både med og uten personlig fremmøte.

Endrede vedtak betyr at UNE har tatt klagesaken eller omgjøringsanmodningen til følge eller delvis til følge.