Søk i praksisbasen

Klageren ble innvilget oppholdstillatelse etter utl. § 38 av UDI, og klaget over den delen av vedtaket som gjaldt avslag på status som flyktning. UNE mente klageren ikke ville risikere forfølgelse ved retur.

Ukrainsk kvinne var ikke omfattet av kollektiv beskyttelse. Det var ikke risiko for forfølgelse ved retur til Ukraina, og klageren kunne ta opphold i trygge områder.

UNE omgjorde ikke tidligere vedtak med avslag på beskyttelse, fordi det ikke var noen opplysninger som tilsa at klageren risikerte forfølgelse i hjemlandet ved retur til Iran. Klagerens politiske aktiviteter skilte seg ikke vesentlig ut fra mengden av andre eksil-iraneres regimekritiske aktiviteter, og klageren fremstod ikke som en drivkraft på denne arenaen som myndighetene var ute etter. Det ble vist til tidligere vedtak.

Etiopisk kvinne fikk avslag på søknad om beskyttelse. Asylforklaringen var ikke troverdig, og hun kunne uansett ta trygt opphold i hovedstaden Addis Abeba. UNHCRs anbefalinger om returer til Etiopia fra 2022 tilsa ikke en annen vurdering. Klageren fikk heller ikke opphold på humanitært grunnlag. Identiteten var ikke tilstrekkelig sannsynliggjort.

Anmodning om omgjøring i asylsak førte frem. Klageren fikk beskyttelse pga. risiko for forfølgelse på politisk grunnlag.

Saken gjaldt hvorvidt en klager fra Mogadishu fylte kriteriene for flyktningstatus etter utlendingsloven. Stornemnda kom til at den generelle sikkerhetssituasjonen i Mogadishu per idag er så alvorlig at innbyggerne i sin alminnelighet risikerer å bli utsatt for overgrep.

UNEs stornemnd traff i mars 2010 beslutning om retur til Sør-Somalia. Spørsmålet som ble belyst gjaldt terskelen for vern etter internasjonale konvensjoner for personer med tilhørighet til Mogadishu.

Temaet som ble belyst var å henvise etniske serbere til internflukt i Kosovo. UNE fattet vedtak etter stornemndmøte hvor saken gjaldt en familie etniske serbere fra Kosovo. Det viktigste vurderingstemaet i saken var vilkårene for henvisning til internflukt.

Temaet som ble belyst var relokalisering av afghanske borgere til sikkerhetsmessige stabile områder, til tross for at de ikke har tilknytning dit.

Klageren fikk oppholdstillatelse som flyktning fordi UNE mente han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet som følge av sin politiske oppfatning. Internflukt til hovedstaden ville ikke være trygt, mente flertallet i nemnda, som mente at hans identitet nå var sannsynliggjort.