Frykt for eritreiske myndigheter er den vanligste grunnen til å søke beskyttelse.

Vi endrer sjelden UDIs vedtak. Mange søkere får avslag fordi vi ikke tror at de er eritreere.

UDI gir beskyttelse i svært mange saker fra Eritrea. I de sakene vi får til behandling i UNE, er det ofte et vurderingstema om søkeren er eritreer eller ikke. En viktig del av vår vurdering er å se på om søkeren kan forklare seg troverdig om at han eller hun har bodd i Eritrea hele eller store deler av livet sitt.

Noen eritreere har aldri vært i Eritrea, men bodd i et annet land som for eksempel Etiopia eller Sudan. Mange søkere mener at de ikke kan reise tilbake til Etiopia eller Sudan fordi de aldri har hatt lovlig opphold der. De ser på seg på seg selv som eritreere og mener at situasjonen i Eritrea er så dårlig at de vil bli forfulgt hvis de må reise dit. I mange saker avslår vi fordi vi mener at søkerne ikke er eritreere, eller at de ikke har oppholdt seg ulovlig i for eksempel Etiopia eller Sudan.

Fordi vi mener at mange søkere ikke er eritreere, kan vi ikke si at de skal returnere til Eritrea. I mange av disse sakene vet vi ikke i hvilket land søkeren er født, oppvokst og har bodd i. Da kan vi heller ikke ta stilling til hvilket land de skal returnere til. I flere saker kan vi ikke ta stilling til hvilket land personen er borger av fordi det ikke foreligger nok opplysninger.

I mange saker så ber søkerne om at vi ser på saken deres på nytt. De legger da ofte frem pass utstedt via Den eritreiske ambassaden i Stockholm. Fra den dagen passet ble utstedt, har søkeren blitt borger av Eritrea i den identiteten som fremgår av passet. UNE mener at et eritreisk pass utstedt etter at en søker har søkt om beskyttelse, ikke nødvendigvis betyr at personen var eritreisk statsborger da hun/han søkte beskyttelse i Norge. Når vi vurderer risiko ved retur ser vi på hvilket land søkeren var borger av da hun/han søkte beskyttelse.

I mange saker mener vi at personen har et annet statsborgerskap/hjemland i tillegg til det eritreiske. Vi vurderer da om personen kan returnere til det andre landet personen er borger av.

Alle som søker asyl i Norge har plikt til å medvirke til å avklare sin egen identitet. Søkere som har pass må levere inn dette. Også andre dokumenter kan fungere som bevis for identitet. De som ikke har id-dokumenter har plikt til å gjøre sitt beste for å skaffe det.

Dersom vi gir en tillatelse, vil vi konkludere med at en søkers identitet er enten sannsynliggjort eller ikke sannsynliggjort:

Sannsynliggjort identitet: Vi mener det er sannsynlig at søkeren er den han sier han er. Dokumenter og søkerens forklaring kan bidra til å sannsynliggjøre identiteten. Hovedregelen er at identiteten til en søker må være sannsynliggjort for at oppholdstillatelse kan gis.

Ikke sannsynliggjort: Vi mener det ikke er sannsynlig at søkeren er den han sier han er. Det skjer når søkeren ikke har medvirket til å avklare hvem han er og hvor han kommer fra, for eksempel ved å gi uriktige opplysninger. Hvorfor vi mener at identiteten ikke er sannsynliggjort, skal alltid stå i vedtaket.

Når vi opprettholder UDIs avslag blir det vanligvis ikke konkludert med om søkerens identitet er sannsynliggjort eller ikke.

Vi mener at ID-dokumenter fra Eritrea er lite pålitelige blant annet fordi Eritrea mangler et sentralt folkeregister. Myndighetene i landet har derfor begrensede muligheter for å kontrollere opplysningene i ID-dokumentene. I Eritrea er det vanlig at innbyggerne har ID-dokumenter og at de går med dokumentene på seg. Det vanligste er nasjonalt ID-kort. 

Vi ønsker at søkerne skal legge fram det de har av ID-dokumenter. Det kan være med på å sannsynliggjøre at søkeren er fra Eritrea. 

Eritreiske borgere som er i Norge, kan få nasjonalt ID-kort og pass ved den eritreiske ambassaden i Stockholm. Vi mener at de dokumentene som utstedes via ambassaden i Stockholm er lite pålitelige blant annet fordi en person kan få ID-dokumenter uten å ha bodd i Eritrea. 

Vi gir sjelden beskyttelse der UDI har avslått søknaden. Vi gir noen få tillatelser der vi mener at søkeren er eritreisk borger og at han eller hun risikerer forfølgelse ved en retur til Eritrea. Noen får tillatelse på humanitært grunnlag. Da er det som regel på grunn av alvorlige helseproblemer eller barns tilknytning til Norge.

Vi bruker mange ulike kilder. Mye av informasjonen vi bruker er samlet inn av Landinfo, som lager rapporter om temaer som er viktige for UDI og UNE. I tillegg er anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR, ekstern lenke) viktige. Vi leser også rapporter fra blant annet European Asylum Support Office ( EASO, ekstern lenke), og følger med på hva media og andre organisasjoner rapporterer.

Mange eritreere som har fått et endelig avslag fra UNE, reiser ikke fra Norge. Vi behandler derfor mange omgjøringsanmodninger fra eritreere som fortsatt er i Norge. Noen få av disse har fått oppholdstillatelse fordi de har drevet med politisk aktivitet i Norge som har gjort det farlig for dem å reise til Eritrea. Andre har stiftet familie og fått barn og har fått oppholdstillatelse fordi barna har bodd lenge i Norge.

UNEs statistikk

Tallene inkluderer klagesaker og anmodninger om omgjøring av UNEs vedtak.

Saker behandlet i 2019
115
Saker behandlet i 2018
146
Andel nemndmøter i 2019
10 %
Andel nemndmøter 2018
12 %
Andel endrede vedtak 2019
18 %
Andel endrede vedtak 2018
19 %