Når en person får tilbakekalt tillatelsen sin betyr det at vedkommende mister tillatelsen han eller hun tidligere har fått. Det kan være midlertidig oppholdstillatelse, permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap.

Få klagesaker blir tatt til følge. Den vanligste grunnen til at en tillatelse blir tilbakekalt er at situasjonen har endret seg etter at tillatelsen ble gitt. Det kan for eksempel skje hvis noen fikk tillatelse for å bo sammen med ektefellen sin, og de senere flytter fra hverandre. Mange som mister tillatelsen må reise tilbake til hjemlandet sitt.

Hva vurderer vi?

De fleste sakene gjelder personer som har fått oppholdstillatelse på bestemte vilkår, men hvor situasjonen har endret seg slik at de ikke lenger fyller vilkårene for tillatelsen. Det kan for eksempel være en person som fikk tillatelse til å studere på fulltid og til å jobbe et visst antall timer ved siden av. Hvis han har jobbet mer enn det han fikk lov til, kan tillatelsen bli tilbakekalt. Andre kan ha fått lov til å jobbe for en bestemt arbeidsgiver. Hvis de har jobbet for flere arbeidsgivere, eller en annen arbeidsgiver, kan tillatelsen bli tilbakekalt. Noen får tillatelse for å bo sammen med ektefellen sin. De kan miste tillatelsen hvis de flytter fra ektefellen.

Selv om en person har fått asyl, er det ikke sikkert at personen beholder tillatelsen sin for alltid. Retten til asyl er midlertidig. Tillatelsen kan tilbakekalles i noen tilfeller. En vanlig grunn er at det har skjedd endringer i hjemlandet, som gjør at personen ikke lenger har behov for beskyttelse. Det må være snakk om en større endring, som har vart en viss tid. Det må være trygt å reise til hjemlandet. Vi kan ikke tilbakekalle tillatelsen dersom det er snakk om små og forbigående endringer som ikke gjør den politiske eller sikkerhetsmessige situasjonen trygg nok.

Personen vil heller ikke miste tillatelsen sin, hvis han eller hun har veldig gode grunner for å motsette seg retur på grunn av tidligere forfølgelse. I praksis skal det svært mye til for at en tillatelse ikke kan tilbakekalles på grunn av dette.

Hvis en person mister tillatelsen sin, vurderer vi alltid om han eller hun skal få oppholdstillatelse på nytt. For eksempel om det kan gis opphold på humanitært grunnlag. I denne vurderingen er barnets beste viktig.

Noen ganger oppdager vi at personer har gitt uriktige opplysninger om hvem de er og hvor de kommer fra. Da risikerer de å miste tillatelsene og/eller det norske statsborgerskapet sitt. De kan også miste statusen som flyktning. Det kan være en person som oppgir å komme fra et land der sikkerhetssituasjonen er usikker, og derfor får beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. Senere viser det seg at personen kommer fra et annet land, og ikke ville ha fått opphold i Norge hvis vi hadde fått riktige opplysninger.

Andre ganger oppdager vi at en person, som har giftet seg med noen som har tillatelse i Norge eller er norsk statsborger, har inngått ekteskapet for å få en tillatelse her. Da må vi vurdere om den viktigste grunnen til at de giftet seg var for å få lov til å oppholde seg i Norge. Vi vurderer hva grunnen var da de giftet seg, men ting som har skjedd senere kan også få betydning.

Uriktige opplysninger om andre ting som var viktige for å få en tillatelse kan også føre til at noen mister tillatelsen. Det kan for eksempel være personer som har sagt at de er i familie med noen, og det ikke var riktig. Det kan også være at noen ikke har den fagkompetansen de forklarte at de hadde.

Personer som mister tillatelsen fordi de har gitt uriktige opplysninger kan også bli utvist.

Nei. Tilbakekall kan skje hvis vilkårene er oppfylt. Det er opp til oss å avgjøre om det er riktig i hver enkelt sak. Da må vi vurdere hvilke konsekvenser det får for personen og den nærmeste familien å miste tillatelsen eller statsborgerskapet. Vi må også vurdere hvilke konsekvenser det har for andre saker dersom vi ikke tilbakekaller. Det er for eksempel veldig alvorlig å gi uriktige opplysninger om identiteten. Tilbakekall kan være med å hindre at andre gir uriktige opplysninger. Derfor vil vi ofte tilbakekalle tillatelsen i slike saker, selv om det får store konsekvenser for personen og familien.

Vi vurderer om personer kan få en ny tillatelse hvis vi tilbakekaller den de hadde eller det norske statsborgerskapet. I så fall gir vi ofte tillatelse på humanitært grunnlag. Vi gir ikke mange slike tillatelser. Vi vurderer vanligvis ikke å gi ny tillatelse til personer som er utvist.

Det er ikke mange vedtak som blir gjort om i UNE. Den vanligste grunnen til at vi gjør om vedtak er at vi får nye opplysninger som viser at det ikke var riktig å tilbakekalle tillatelsen. Det kan være at det sendes inn ny dokumentasjon eller at klagen inneholder nye argumenter som gjør at saken stiller seg annerledes når vi vurderer den.

Les mer på UDI regelverk:

Les mer på Lovdata:

UNEs statistikk

Tallene inkluderer klagesaker og anmodninger om omgjøring av UNEs vedtak.

Saker behandlet i 2016
531
Saker behandlet i 2015
511
Andel nemndmøter 2016
8%
Andel nemndmøter 2015
6%
Andel endrede vedtak 2016
13 %
Andel endrede vedtak 2015
4 %

Nemndmøter i UNE kan være både med og uten personlig fremmøte.

Endrede vedtak betyr at UNE har tatt klagesaken eller omgjøringsanmodningen til følge eller delvis til følge.