I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring med barnet sitt. Begrunnelsen var at han ikke hadde foreldreansvar og heller ikke hadde tilstrekkelig samvær.
Klagerens søknad om beskyttelse ble avslått. UNE mente at han ikke risikerte forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur til Afghanistan på grunn av politisk aktivitet i hjemlandet eller fordi han var hazara og sjiamuslim. At han hadde oppholdt seg lenge i utlandet endret ikke denne vurderingen. UNE vurderte at det var best for barnet hans at klageren fikk oppholdstillatelse, men dette kunne ikke få avgjørende vekt. Barnet var ikke mer sårbart enn andre barn i samme situasjon.
Klageren hadde ikke sannsynliggjort at han var gift med referansepersonen, blant annet som følge av motstrid mellom hans og hennes forklaringer rundt relasjonen. Det forelå ikke sterke menneskelige hensyn, barna får tilstrekkelig omsorg av moren, og de hadde ingen særlige behov.
Klageren søkte om oppholdstillatelse i familieinnvandring med et av barna sine. UNE opprettholdt UDIs avslag fordi han ikke hadde tilstrekkelig samvær med barnet. Omsorgen for barnet og søsknene var overtatt av barnevernet. Det var ikke sannsynlig at kravet til samvær ville bli oppfylt innen ett år, og heller ikke særlige grunner til å gjøre unntak fra kravet.
UDI utviste klageren med fem års innreiseforbud fordi han var straffet i Norge for misbruk av sin stilling. UNE opprettholdt vedtaket om utvisning, men satte innreiseforbudet ned til to år av hensyn til klagerens barn.
Klageren fikk avslag på sin søknad om statsborgerskap fordi UDI mente hun ikke fylte vilkåret om selvforsørgelse. Det var ikke dokumentert at hun falt inn under unntaket for elever ved videregående skole.
Klageren (overårig) fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin mor i Norge fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt. Det ble ikke gjort unntak fordi klagerens helseproblemer ikke var alvorlige nok til å danne grunnlag for en tillatelse.
Oppholdstillatelsen ble tilbakekalt fordi UNE mente hun hadde forklart seg uriktig da hun søkte om beskyttelse. Nemnda mente at hennes situasjon var vesentlig annerledes enn den hun beskrev da hun kom til Norge og fikk oppholdstillatelse. Forklaringen om seksuell legning kunne ikke legges til grunn. Hun fikk likevel bli i Norge, siden UDI hadde innvilget en ny midlertidig oppholdstillatelse av hensyn til hennes barn.
Klageren fikk sine midlertidige tillatelser tilbakekalt fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Da hun søkte beskyttelse oppga hun ikke at hun tidligere samme år hadde søkt og fått innvilget visum under en annen identitet og nasjonalitet. Under tiden i Norge, fikk klageren et barn, og UNE la til grunn at barnets beste talte mot utvisning. Etter en helhetsvurdering kom UNE likevel til at utvisning ikke var et uforholdsmessig tiltak.
Klagaren fekk ikkje opphaldsløyve for familieinnvandring fordi det var tvil rundt om han var under 18 år. På grunn av motstridande opplysningar om alderen hans, meinte UNE at han ikkje hadde lagt fram tilfredstillande dokumentasjon på at han var under 18 år. Det var ikkje grunn til å gjere unntak.
