I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Vedtak om utvisning ble omgjort, og det ble ilagt tilleggstid på tre år for å kunne søke permanent oppholdstillatelse. Utvisning ble ansett uforholdsmessig. Bakgrunnen var barnas tilknytning til riket og manglende mulighet for familien til å ta opphold i andre land enn Norge, jf. utlendingsforskriften § 14-1a. Det ble samtidig gitt oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn, jf utlendingsloven § 38, begrenset på grunn av identitetstvil.
Søknad om oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefelle ble avslått fordi kravet til fremtidig og tidligere inntekt ikke var oppfylt, og det var ikke grunnlag for unntak som følge av særlig sterke menneskelige hensyn. Uføretrygden nådde ikke opp til de satsene som kreves.
Søknad om familieinnvandring med ektefelle i Norge ble avslått, fordi underholdskravet ikke var oppfylt. Referansepersonens helseproblemer tilsa ikke unntak fra dette vilkåret. Heller ikke manglende inntekt under pandemien eller hensynet til felles barn kunne tilsi unntak.
Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger av vesentlig betydning for disse tillatelsene. Han ble utvist av samme grunn. Nemnda mente utvisning ikke var et uforholdsmessig tiltak, verken overfor ham selv eller hans barn.
Klageren søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin mor, som har oppholdstillatelse i Norge. Søknaden ble avslått fordi kravet til tidligere og fremtidig inntekt ikke var oppfylt. At klageren var mindreårig, og hadde anført helseproblemer, var ikke tilstrekkelig til å gjøre unntak.
Klagerens søknad om beskyttelse ble avslått. UNE mente at han ikke risikerte forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur til Afghanistan på grunn av politisk aktivitet i hjemlandet eller fordi han var hazara og sjiamuslim. At han hadde oppholdt seg lenge i utlandet endret ikke denne vurderingen. UNE vurderte at det var best for barnet hans at klageren fikk oppholdstillatelse, men dette kunne ikke få avgjørende vekt. Barnet var ikke mer sårbart enn andre barn i samme situasjon.
Klageren hadde ikke sannsynliggjort at han var gift med referansepersonen, blant annet som følge av motstrid mellom hans og hennes forklaringer rundt relasjonen. Det forelå ikke sterke menneskelige hensyn, barna får tilstrekkelig omsorg av moren, og de hadde ingen særlige behov.
UDI utviste klageren med fem års innreiseforbud fordi han var straffet i Norge for misbruk av sin stilling. UNE opprettholdt vedtaket om utvisning, men satte innreiseforbudet ned til to år av hensyn til klagerens barn.
Klageren fikk avslag på sin søknad om statsborgerskap fordi UDI mente hun ikke fylte vilkåret om selvforsørgelse. Det var ikke dokumentert at hun falt inn under unntaket for elever ved videregående skole.
Klageren søkte om oppholdstillatelse i familieinnvandring med et av barna sine. UNE opprettholdt UDIs avslag fordi han ikke hadde tilstrekkelig samvær med barnet. Omsorgen for barnet og søsknene var overtatt av barnevernet. Det var ikke sannsynlig at kravet til samvær ville bli oppfylt innen ett år, og heller ikke særlige grunner til å gjøre unntak fra kravet.
