I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klagaren fekk ikkje opphaldsløyve for familieinnvandring fordi det var tvil rundt om han var under 18 år. På grunn av motstridande opplysningar om alderen hans, meinte UNE at han ikkje hadde lagt fram tilfredstillande dokumentasjon på at han var under 18 år. Det var ikkje grunn til å gjere unntak.
Klageren fikk sine midlertidige tillatelser tilbakekalt fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Da hun søkte beskyttelse oppga hun ikke at hun tidligere samme år hadde søkt og fått innvilget visum under en annen identitet og nasjonalitet. Under tiden i Norge, fikk klageren et barn, og UNE la til grunn at barnets beste talte mot utvisning. Etter en helhetsvurdering kom UNE likevel til at utvisning ikke var et uforholdsmessig tiltak.
Oppholdstillatelsen ble tilbakekalt fordi UNE mente hun hadde forklart seg uriktig da hun søkte om beskyttelse. Nemnda mente at hennes situasjon var vesentlig annerledes enn den hun beskrev da hun kom til Norge og fikk oppholdstillatelse. Forklaringen om seksuell legning kunne ikke legges til grunn. Hun fikk likevel bli i Norge, siden UDI hadde innvilget en ny midlertidig oppholdstillatelse av hensyn til hennes barn.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi 24-årskravet ikke var oppfylt. Det var ikke åpenbart at ekteskapet var frivillig. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring selv om paret hadde felles barn.
Saken gjaldt bortfall av permanent oppholdstillatelse grunnet langvarig opphold utenfor riket. Klageren hadde i en fireårsperiode oppholdt seg mer enn to år utenfor Norge.
Klageren fikk tilbakekalt tillatelser fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger og fortiet at hun hadde fått en tillatelse til familieinnvandring med en annen identitet. Ansiktssammenligning var sentralt. Hensynet til hennes barn var ivaretatt ved at UDI hadde gitt en ny, midlertidig tillatelse.
Klageren ble utvist med to års innreiseforbud fordi hun var straffet for mishandling i nære relasjoner. UNE anså det som særlig alvorlig at hun hadde mishandlet egne barn over lengre tid. At hun hadde bodd i Norge i over 20 år og var kommet hit som barn, gjorde ikke at utvisning var uforholdsmessig.
Tillatelsene ble tilbakekalt grunnet uriktige opplysninger om identitet og nasjonalitet. Klageren og familien ble funnet registrert i pakistansk folkeregister (NADRA) gjennnom verifisering ved ambassaden. UDI innvilget ny tillatelse i medhold av utlendingsloven § 38 av hensyn til barnas mangeårige opphold og tilknytning til Norge.
Barn med avledet tillatelse fra mors familieinnvandringstillatelse. Vilkårene for tillatelsen var ikke lenger oppfylt da mor flyttet fra sin ektefelle, og det ble varslet tilbakekall. UNE endret varigheten av tilbakekallet, men opprettholdt ellers UDIs vedtak. Mor og barn hadde i mellomtiden fått innvilget kollektiv beskyttelse.
Søknad om familiegjenforening ble avslått fordi det forelå tvil om klagerens identitet. Det var heller ikke sannsynliggjort at hun var over 18 år da ekteskapet ble inngått. Hensynet til hennes to norske barn kunne ikke tillegges avgjørende vekt.
