Søk i praksisbasen

Klageren har hatt midlertidige oppholdstillatelser siden 2007. Tillatelsene har vært begrenset på grunn av ID-tvil og ikke dannet grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Søknaden ble avslått fordi vilkårene for en permanent tillatelse ikke var oppfylt. ID-tvil må vurderes i en fornyelsessak.

Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge. Basert på hennes forklaring om problemer med etiopiske myndigheter og menneskehandel var det ikke risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved tilbakevending til Etiopia. Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge.

Klageren fikk en begrenset oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 første ledd, jf. femte ledd. Nemndas flertall mente at klageren mest sannsynlig var mindreårig og la avgjørende vekt på barnets beste. I tillegg til alder og særlig sårbarhet, viste flertallet til de humanitære forholdene og en uklar retursituasjon. Klageren hadde ikke lagt frem tilfredsstillende dokumentasjon eller gitt tilfredsstillende opplysninger om sin identitet.

Klagerens permanente oppholdstillatelse bortfalt fordi hun hadde oppholdt seg for mye i utlandet. Hun fylte ikke vilkårene for å gjøre unntak fra regelen om bortfall.

Klageren ble innvilget permanent oppholdstillatelse av UNE fordi kravet til inntekt ble oppfylt etter klageoversendelsen fra UDI.

Klageren søkte beskyttelse i Norge i 2023, og opplyste å ha reist gjennom bl.a. Hellas og Tyskland og avgitt fingeravtrykk der. Det ble avdekket at han tidligere samme år hadde blitt innvilget beskyttelse i Hellas som flyktning. Hans søknad om beskyttelse ble derfor avslått under henvisning til utlendingslovens § 32 første ledd bokstav a.

Tillatelsene ble tilbakekalt grunnet uriktige opplysninger om identitet og nasjonalitet. Klageren og familien ble funnet registrert i pakistansk folkeregister (NADRA) gjennnom verifisering ved ambassaden. UDI innvilget ny tillatelse i medhold av utlendingsloven § 38 av hensyn til barnas mangeårige opphold og tilknytning til Norge.

Klageren ble returnert til Polen i medhold av Dublinregelverket. Anførsler om at polske myndigheter ikke har kapasitet, eller at hjemlandets myndigheter vil finne ham der, førte ikke frem.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin ektefelle i Norge, fordi han ikke hadde sannsynliggjort identiteten sin.

Barn med avledet tillatelse fra mors familieinnvandringstillatelse. Vilkårene for tillatelsen var ikke lenger oppfylt da mor flyttet fra sin ektefelle, og det ble varslet tilbakekall. UNE endret varigheten av tilbakekallet, men opprettholdt ellers UDIs vedtak. Mor og barn hadde i mellomtiden fått innvilget kollektiv beskyttelse.