I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Søknad om oppholdstillatelse i familieinnvandring ble avslått på formelt grunnlag, fordi klageren ikke hadde lovlig opphold i Norge da søknaden ble fremsatt. Det var ikke sterke menneskelige hensyn som tilsa at søknaden likevel ble tatt til behandling.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge på selvstendig grunnlag fordi UNE mente at hun ikke hadde blitt mishandlet i samlivsforholdet, i utlendingslovens forstand. Det var heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge som tilsa at klageren ble gitt oppholdstillatelse.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidssøker fordi han ikke hadde fullført og heller ikke var i ferd med å fullføre tilleggsutdanningen sin på søknadstidspunktet.
Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring med sin sønn, som hadde oppholdstillatelse i Norge. Kravet til underhold, altså at referansepersonen må kunne forsørge seg selv og den det ønskes familieinnvandring med, var ikke oppfylt. Det var ikke grunnlag for unntak.
Klageren hadde søkt beskyttelse på bakgrunn av en privat eiendomskonflikt. UNE mente myndighetene i hjemlandet hadde evne og vilje til å gi ham effektiv beskyttelse. Å returnere dit innebar ikke risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep.
Søknad om oppholdstillatelse i familieinnvandring ble avslått fordi klageren var under 24 år, jf. utlendingsloven § 41a. Det var ikke grunnlag for å gjøre unntak fra dette vilkåret, og det var ikke diskriminerende. Tillatelse ble heller ikke gitt på grunn av sterke menneskelige hensyn.
Søknad om familieinnvandring ble avslått fordi det ikke var sannsynliggjort at partene var gift. Det hadde blitt gitt motstridende forklaringer på flere punkter, og den fremlagte dokumentasjonen fra hjemlandet hadde ikke tilstrekkelig notoritet til å kunne legges til grunn.
Klageren fikk avslag på søknad om statsborgerskap fordi hun hadde vært uten gyldig oppholdstillatelse i mer enn tre måneder, og fylte derfor ikke vilkårene for permanent oppholdstillatelse.
Klageren hadde for lite samvær med sitt barn til å danne grunnlag for en tillatelse, og det var ikke utsikter til at samværet ville øke. Det forelå heller ikke særlige grunner som kunne tilsi unntak, og det var heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.
