I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Nemnda besluttet at det var grunnlag for å utvise klageren og at han skulle gis varig innreiseforbud på grunn av alvorlig voldskriminalitet. Nemnda mente også at utvisning ikke var uforholdsmessig. Klageren var heller ikke vernet mot retur til Russland. Han risikerte ikke å bli innkalt til krigstjeneste i Ukraina, eller uforholdsmessig streng straff dersom han nektet å tjenestegjøre i militæret.
Klagerens norske statsborgerskap ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger. Han fikk oppholdstillatelse og senere norsk statsborgerskap på grunnlag av familieinnvandring med ektefelle. Det ble avdekket at ekteskapet var et omgåelsesekteskap. Oppholdstillatelsen, og dermed også statsborgerskapet var derfor gitt på uriktig grunnlag. Nemndas flertall mente at klageren skulle få ny oppholdstillatelse i Norge. Han ble ilagt tilleggstid i stedet for utvisning.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi han ikke hadde fremlagt pass, og dermed ikke sannsynliggjort identiteten sin. Det ble ikke gjort unntak for kravet om å legge frem pass.
Saken gjaldt klage over UDIs vedtak om avslag på søknad om oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker. Klageren hadde ikke lagt fram dokumentasjon på at han var faglært etter utlendingsreglene.
Klageren fikk ikke behandlet asylsøknaden sin i Norge. Det var det Dublin-landet hvor han hadde gyldig oppholdstillatelse som var ansvarlig for å behandle søknaden.
Klageren fikk ikke fornyet sitt reisebevis for flyktninger fordi hun ikke hadde oppbevart reisebeviset på en betryggende måte. Hun hadde mistet reisebeviset sitt på en fest, og det ble gjenfunnet utenfor Norge. UNE tok ikke stilling til troverdigheten av hennes forklaring fordi det ikke hadde betydning for resultatet i saken.
Klageren fikk avslag på søknad om oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen i Norge. UNE mente det var mest sannsynlig at klagerens hovedformål med å inngå ekteskapet var å skaffe seg grunnlag for opphold i Norge (omgåelsesekteskap). Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse ble benyttet ("kan-skjønnet").
Saken gjaldt klage over UDIs avslag på søknad om familieinnvandring, jf. utlendingsloven § 40. Klagen ble ikke tatt til følge. UNE kom til at det var tvil om klagerens identitet. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
