I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klagaren hadde ikkje vore utsatt for mishandling i utlendingsloven si forstand, og fekk ikkje opphaldsløyve. UNE meinte den psykiske og økonomiske valda ikkje var tilstrekkeleg til å få opphald etter denne regelen. Den fysiske valda var heller ikkje tilstrekkelig, og blei sett på som ein enkeltståande hending. Ho ville heller ikkje få urimelege vanskar som følgje av samlivsbrotet ved retur til Filippinene.
Søknad om oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefelle ble avslått fordi kravet til fremtidig og tidligere inntekt ikke var oppfylt, og det var ikke grunnlag for unntak som følge av særlig sterke menneskelige hensyn. Uføretrygden nådde ikke opp til de satsene som kreves.
Søknad om familieinnvandring med ektefelle i Norge ble avslått, fordi underholdskravet ikke var oppfylt. Referansepersonens helseproblemer tilsa ikke unntak fra dette vilkåret. Heller ikke manglende inntekt under pandemien eller hensynet til felles barn kunne tilsi unntak.
Søknad om oppholdstillatelse i familieinnvandring ble avslått, da klageren ikke hadde anledning til å søke fra Norge. Det ble ikke vurdert å foreligge sterke rimelighetsgrunner som kunne tilsi et annet resultat.
Klageren oppfylte ikke underholdskravet, og fikk dermed ikke oppholdstillatelse gjennom familiegjenforening med sin ektefelle (referansepersonen). Kravet til fremtidig inntekt var ikke oppfylt fordi referansepersonen mottok arbeidsavklaringspenger. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra kravene for familieinnvandring. Det var ikke umulig for dem å oppfylle underholdskravet og få familiegjenforening i fremtiden, og det var ikke umulig for dem å leve sammen i klagerens hjemland.
Klageren fikk avslag på sin søknad om oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag. Det klageren hadde opplevd i ekteskapet, var ikke å anse som mishandling, og samlivsbruddet ble ikke antatt å ville gi urimelige vanskeligheter ved retur.
Søknad om familieinnvandring ble avslått fordi det ikke var sannsynliggjort at partene var gift. Det hadde blitt gitt motstridende forklaringer på flere punkter, og den fremlagte dokumentasjonen fra hjemlandet hadde ikke tilstrekkelig notoritet til å kunne legges til grunn.
Klageren hadde ikke sannsynliggjort at han var gift med referansepersonen, blant annet som følge av motstrid mellom hans og hennes forklaringer rundt relasjonen. Det forelå ikke sterke menneskelige hensyn, barna får tilstrekkelig omsorg av moren, og de hadde ingen særlige behov.
Klageren søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin ektefelle, som samme dag hadde søkt oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende. Søknaden ble avslått fordi referansepersonen (ektefellen) ikke hadde oppholdstillatelse i Norge.
Klageren fikk avslag på sin søknad om familieinnvandring med sin ektefelle fordi ekteskapet ikke ble anerkjent ettersom klageren var under 18 år på vedtakstidspunktet. Hun fikk heller ikke tillatelse som samboer siden det ikke var sannsynliggjort at ektefellen var skilt fra sine tidligere ektefeller. Hensynet til barnets beste og ektefellens helsesituasjon ble vurdert, men det ble ikke ansett å foreligge sterke menneskelige hensyn.
