I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Mor og tre barn fikk sine beskyttelsestillatelser tilbakekalt som følge av uriktige opplysninger om fars, og barnas nasjonalitet. UDI hadde gitt nye, midlertidige tillatelser på nytt grunnlag av hensyn til barnas tilknytning til Norge. Mor fikk 3 års tilleggstid som alternativ til utvisning.
Det ble gjort unntak fra kravet til fremleggelse av pass, fordi det ville vært sterkt urimelig å kreve at klageren skulle henvende seg til hjemlandets myndigheter. Det ble lagt vekt på at klageren var vernet mot retur til hjemlandet.
Etter UNEs vurdering var klagerens hovedsakelige formål med å inngå ekteskap å få oppholdstillatelse i Norge. Klagen ble derfor avslått. Det ble blant annet lagt vekt på utvandringspotensial, rask ekteskapsinngåelse og motstridende forklaringer.
UDI avslo klagerens søknad om familieinnvandring med ektefellen fordi de mente ekteskapet var inngått mot partenes vilje. UNE mente i likhet med UDI at det var flere momenter som talte for at ekteskapet var inngått mot en av partenes vilje. Samtidig var det momenter som talte mot at ekteskapet var inngått under press. UNE mente det ikke var sannsynlighetsovervekt i noen retning, og at tvilen måtte komme klageren til gode. UNE mente derfor det ikke var grunnlag for å nekte oppholdstillatelse.
Vilkårene for selvstendig tillatelse på grunn av mishandling i ekteskapet var ikke oppfylt. Enkeltstående voldshendelser var ikke tilstrekkelig, og det forelå ikke grunnlag for å si at klageren har vært utsatt for psykisk eller økonomisk vold i slik grad at det innebar mishandling. Samlivsbruddet ville heller ikke gi klageren urimelige vanskeligheter ved retur.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen i Norge fordi kravet til tidligere inntekt ikke var oppfylt. UNE mente det ikke var grunn til å gjøre unntak fra underholdskravet fordi partene inngikk ekteskap etter at referansepersonen kom til Norge. Det var heller ikke særlig sterke menneskelige hensyn i saken som tilsa at det kunne gjøres unntak fra underholdskravet.
Klage over avslag på søknad om familieinnvandring ble ikke tatt til følge. Klageren hadde ikke sannsynliggjort at han var gift med sin anførte ektefelle i Norge.
Klageren søkte om familieinnvandring med sin ektefelle, som samme dag søkte opphold som faglært i Norge. Søknaden ble avslått som følge av at ektefellen ikke hadde lovlig opphold i Norge.
Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring av UDI, fordi det ble vurdert at ekteskapet var inngått mot referansepersonens vilje. UNE mente det samme, men kom til at partene i ettertid hadde utviklet en gjensidig relasjon hvor presset ikke var det som holdt dem sammen.
