I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Et barn søkte om familieinnvandring med sin kusine i Norge, men fikk avslag. Klageren hadde ikke vært en del av referansens husstand, og det forelå ikke sterke menneskelige hensyn.
Etter UNEs vurdering var klagerens hovedsakelige formål med å inngå ekteskap å få oppholdstillatelse i Norge. Klagen ble derfor avslått. Det ble blant annet lagt vekt på utvandringspotensial, rask ekteskapsinngåelse og motstridende forklaringer.
UDI avslo klagerens søknad om familieinnvandring med ektefellen fordi de mente ekteskapet var inngått mot partenes vilje. UNE mente i likhet med UDI at det var flere momenter som talte for at ekteskapet var inngått mot en av partenes vilje. Samtidig var det momenter som talte mot at ekteskapet var inngått under press. UNE mente det ikke var sannsynlighetsovervekt i noen retning, og at tvilen måtte komme klageren til gode. UNE mente derfor det ikke var grunnlag for å nekte oppholdstillatelse.
En mor fikk lov til å fremsette søknad om familieinnvandring fra Norge, tross ulovlig opphold. Bakgrunnen var hensynet til hennes herboende barn, som hadde et særlig omsorgsbehov grunnet helseproblemer.
Klageren fikk ikke familieinnvandring til Norge fordi UNE mente hun ikke hadde gitt utfyllende nok opplysninger om planene for ekteskapsinngåelsen, eller hvordan forholdet mellom henne og hennes forlovede hadde utviklet seg. UNE la også vekt på at hun kom fra et land i rød visumgruppe, hvor utvandringspotensialet er stort, og at hun ikke var tilstrekkelig etablert i hjemlandet. Referansepersonens helseproblemer var heller ikke nok grunn til å få oppholdstillatelse.
Det var ikke sannsynliggjort at klageren hadde hatt et fast og etablert samboerforhold i minst to år, og søknaden om familieinnvandring ble derfor avslått.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen i Norge fordi kravet til tidligere inntekt ikke var oppfylt. UNE mente det ikke var grunn til å gjøre unntak fra underholdskravet fordi partene inngikk ekteskap etter at referansepersonen kom til Norge. Det var heller ikke særlig sterke menneskelige hensyn i saken som tilsa at det kunne gjøres unntak fra underholdskravet.
Klage over avslag på søknad om familieinnvandring ble ikke tatt til følge. Klageren hadde ikke sannsynliggjort at han var gift med sin anførte ektefelle i Norge.
Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring av UDI, fordi det ble vurdert at ekteskapet var inngått mot referansepersonens vilje. UNE mente det samme, men kom til at partene i ettertid hadde utviklet en gjensidig relasjon hvor presset ikke var det som holdt dem sammen.
Søknad om oppholdstillatelse i familieinnvandring ble avslått, da klageren ikke hadde anledning til å søke fra Norge. Det ble ikke vurdert å foreligge sterke rimelighetsgrunner som kunne tilsi et annet resultat.
