Frykt for tvangsrekruttering til al-Shabaab eller tvangsekteskap er temaer som går igjen i sakene UNE behandler. Flere asylsøkere forklarer at de er fra utrygge områder i Somalia.

Tall fra de to siste årene viser at vi sjelden endrer UDIs vedtak. I 2016 endret vi (omgjorde) UDIs vedtak i 3 % av sakene. Den viktigste grunnen til at vi avslår mange saker er at vi ikke tror på hele, eller deler av, søkerens forklaring om identitet, eller hva han eller hun har opplevd i Somalia. Når vi vurderer om en forklaring er troverdig, ser vi på helheten i saken. Blant annet ser vi på om forklaringen er sammenhengende, konsekvent og logisk, og fremstår som selvopplevd. Dessuten vurderer vi forklaringen opp mot andre opplysninger i saken, som for eksempel landinformasjon.

I mange saker er spørsmålet om hvem søkerne er, hvor de kommer fra og hvilken klan de tilhører avgjørende. En av grunnene til det er at det bor somaliere i Kenya, Djibouti og Etiopia i tillegg til i Somalia. Hvis det er tvil om hvor søkeren kommer fra, blir det også tvil om statsborgerskapet. Det er også stor forskjell på sikkerhetssituasjonen i Somaliland og Puntland i nord, og resten av Somalia. I tillegg er det viktig å vurdere hvilken klan søkeren tilhører, fordi det sier noe om navn og familienettverk.

De fleste mennene som søker beskyttelse er redd for å bli tvangsrekruttert til al-Shabaab. Noen blir forsøkt rekruttert av familie og kjente, mens andre sier de blir kontaktet av lokale medlemmer av al-Shabaab.

Blant kvinnene som søker beskyttelse er flertallet redd for tvangsekteskap. De frykter å bli giftet bort til medlemmer av al-Shabaab eller eldre menn.

Noen, både kvinner og menn, forklarer at de frykter al-Shabaab av andre grunner. Det kan være fordi de har arbeidet som journalister, blitt anklaget for å være spioner for regjeringen eller bare har brutt al-Shabaabs regler.

I tillegg til det søkerne forklarer, vurderer vi alltid sikkerhetssituasjonen på stedet de kommer fra. For tiden mener vi at ingen deler av Somalia er så utrygge at alle som kommer derfra trenger beskyttelse.

Alle som søker asyl i Norge har plikt til å medvirke til å avklare sin egen identitet. Søkere som har pass må levere inn dette. Også andre dokumenter kan fungere som bevis for identitet. De som ikke har id-dokumenter har plikt til å gjøre sitt beste for å skaffe det.

Vi konkluderer med at en søkers identitet er enten sannsynliggjort eller ikke sannsynliggjort:

Sannsynliggjort identitet: Vi mener det er sannsynlig at søkeren er den han sier han er. Dokumenter og søkerens forklaring kan bidra til å sannsynliggjøre identiteten. Hovedregelen er at identiteten til en søker må være sannsynliggjort for at oppholdstillatelse kan gis.

Ikke sannsynliggjort: Vi mener det ikke er sannsynlig at søkeren er den han sier han er. Det skjer når søkeren ikke har medvirket til å avklare hvem han er og hvor han kommer fra, for eksempel ved å gi uriktige opplysninger. Hvorfor vi mener at identiteten ikke er sannsynliggjort, skal alltid stå i vedtaket.

Vi forventer ikke at somaliere legger frem id-dokumenter. En del somaliere har id-dokumenter, men de legger vi ikke vekt på. Det er fordi alle offentlige arkiver og kontorer ble ødelagt eller plyndret under borgerkrigen på 1990-tallet. Somalia har ikke hatt en fungerende stat som kan utstede dokumenter vi kan stole på siden. Hvis vi er tvil om hvem du er, vil det ikke hjelpe å legge frem et somalisk id-dokument. I noen tilfeller kan vi legge noe vekt på dokumenter som ble utstedt før borgerkrigen.

I tillegg til det søkerne forklarer, vurderer vi alltid om det er så farlig på stedet de kommer fra at de trenger beskyttelse. Dette kaller vi vurderingen av sikkerhetssituasjonen. Både internasjonal rettspraksis og avgjørelser fra flere stornemnder i UNE, viser at terskelen for å gi en tillatelse på grunn av sikkerhetssituasjonen i et land er høy.

For å gi en tillatelse må det generelle voldsnivået være slik at enhver person utsettes for en reell fare bare ved å være til stede i området. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har flere ganger uttrykt at dette bare vil være aktuelt i ekstreme tilfeller av voldelige og urolige situasjoner.

Vår vurdering er at ingen er vernet mot retur til Somalia på grunn av sikkerhetssituasjonen alene. Sikkerhetssituasjonen har endret seg over tid, og kan endre seg igjen. Sikkerhetssituasjonen varierer også mellom ulike områder i Somalia.

I mange av sakene som vi behandler, sier søkerne at de kommer fra Mogadishu. I Mogadishu var det en periode fra høsten 2010 til høsten 2012 der personer fra byen fikk beskyttelse på grunn av sikkerhetssituasjonen alene. Etter 2012 har ingen fått beskyttelse på grunn av sikkerhetssituasjonen i Mogadishu.

EMD har vurdert sikkerhetssituasjonen i Mogadishu flere ganger etter 2012, og har kommet til samme konklusjon som UNE. Den siste EMD-dommen er fra 2015 (ekstern lenke). En stornemnd i UNE vurderte sikkerhetssituasjonen i Mogadishu senest i juni 2017.

I Mogadishu rapporteres det jevnlig om selvmordsangrep og attentat utført av blant andre al-Shabaab rettet mot blant annet myndighetspersoner, soldater fra Den afrikanske union (AMISOM), representanter fra hjelpeorganisasjoner og journalister. Angrepene er ikke rettet mot sivile, selv om sivile også rammes.

De fleste andre saker vi behandler er fra søkere som sier de kommer fra andre deler av Sør-Somalia enn Mogadishu. Her har vi hele tiden vurdert sikkerhetssituasjonen som stabil nok til at søkerne kan returnere dit. Angrep og attentat skjer også i andre deler av Sør-Somalia, men i mindre grad enn i Mogadishu.

Vi behandler få saker der søkerne sier de er fra Somaliland og Puntland. I disse områdene av Somalia mener vi at sikkerhetssituasjonen har vært stabil og god siden 1990-tallet, og ingen har derfor krav på beskyttelse på det grunnlaget.

Vi gir sjelden beskyttelse i saker der UDI har avslått søknaden. Noen får tillatelse på humanitært grunnlag. Da er det som regel på grunn av alvorlige helseproblemer eller barns tilknytning til Norge.

Vi bruker mange ulike kilder. Mye av informasjonen vi bruker er samlet inn av Landinfo, som lager rapporter om temaer som er viktige for UDI og UNE. I tillegg er anbefalingene fra FNs høykommisær for flyktninger (ekstern lenke) viktige. Vi leser rapporter fra blant annet European Asylum Support Office (ekstern lenke) , Food Security and Nutrition Analysis Unit (ekstern lenke)  og United Nations Office for the Coordination of Humanitarian Affairs (ekstern lenke) , og følger med på hva media og andre organisasjoner rapporterer.

Fordi det bor somaliere i alle Somalias naboland er identitet viktig. Vi må vite om søkerne kommer fra Somalia, eller om de er somaliere fra et av nabolandene. Ingen somaliere kan legge frem dokumentasjon på identiteten sin. Det gjør at forklaringen om hvem søkerne er, hvor de kommer fra og hvilken klan de tilhører, er det vi bygger vurderingen vår på.

UNEs statistikk

Tallene inkluderer klagesaker og anmodninger om omgjøring av UNEs vedtak.

Saker behandlet i 2017
320
Saker behandlet i 2016
215
Andel nemndmøter i 2017
4 %
Andel nemndmøter i 2016
4 %
Andel endrede vedtak i 2017
4 %
Andel endrede vedtak i 2016
3 %