I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren søkte om beskytelse i 2022. Han anførte å ha blitt forsøkt tvangsrekruttert av Taliban da han var mindre. Han fryktet å bli drept eller tvangsrekruttert av Taliban dersom han returnerte til Afghanistan. UDI la ikke forklaringen til grunn fordi de mente at Taliban i liten grad drev tvangsrekruttering i den aktuelle perioden. Det var heller ikke informasjon som tilsa at Taliban drev tvangsrekruttering av fotsoldater etter maktovertakelsen i august 2021.
Basert på klagerens forklaring mente UNE at en retur til Afghanistan ikke innebar risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep. Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn og klageren hadde ikke en særlig tilknytning til Norge. Hans kognitive utfordringer ga ikke i seg selv grunnlag for opphold. Han skulle returnere til sin familie, og UNE mente at klageren ville klare seg ved retur. UNE vurderte at han var voksen. Utover klagerens alder, tok ikke UNE stilling til identiteten.
Klage over avslag på beskyttelse ble ikke tatt til følge. Klageren ble ikke vurdert å være mindreårig, og han ble ikke ansett å ha et beskyttelsesbehov på grunn av sine brødres arbeid for regimet før Talibans maktovertakelse.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge fordi UNE mente det ikke var risiko for forfølgelse i Afghanistan. Han fikk heller ikke opphold etter sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge. UNE mente han ikke var mindreårig, og at hans forklaring om blodhevn og forsøk på rekruttering til Taliban ikke stemte med tilgjengelig landinformasjon,
Klageren søkte beskyttelse fordi han fryktet Taliban. Han mente han var utsatt fordi han var utdannet journalist og hadde studert i utlandet. UNE mente at han ikke risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet. Det var heller ikke sterke menneskelige hensyn i saken.
Klageren søkte først beskyttelse som eritreer, men forklarte senere at hun var etiopisk. Hun fryktet retur som etnisk tigray og dessuten den generelle sikkerhetssituasjonen hjemme. Nemnda mente at hun ikke risikerte forfølgelse ved å vende tilbake til hjemlandet, og viste til landinformasjon om tigrayenes situasjon i Etiopia.
Klageren ba UNE vurdere beskyttelsessaken hans på nytt fordi han var etnisk oromo. UNE mente fortsatt at hans etnisitet og politiske aktivitet, sammenholdt med aktuell landinformasjon, innebar at han ikke hadde et beskyttelsesbehov.
Klagerens barn hadde nå fått permanent oppholdstillatelse, men UNE viste til at klageren var utvist og kunne derfor ikke vurdere opphold på humanitært grunnlag. UNE oppfordret klageren til å sende inn en omgjøringsanmodning i utvisningssaken.
Saken gjaldt hvorvidt en klager fra Mogadishu fylte kriteriene for flyktningstatus etter utlendingsloven. Stornemnda kom til at den generelle sikkerhetssituasjonen i Mogadishu per idag er så alvorlig at innbyggerne i sin alminnelighet risikerer å bli utsatt for overgrep.
