I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren ble innvilget oppholdstillatelse etter utl. § 38 av UDI, og klaget over den delen av vedtaket som gjaldt avslag på status som flyktning. UNE mente klageren ikke ville risikere forfølgelse ved retur.
Klage over UDIs vedtak om tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse og avslag på søknad om statsborgerskap ble ikke tatt til følge. Det ble lagt til grunn at klageren hadde oppgitt uriktige opplysninger om bl.a. sin identitet og familiebakgrunn.
Klage over avslag på søknad om beskyttelse fra afghansk borger ble ikke tatt til følge. Klagerens oppgitte alder var ikke mest sannsynlig, og det ble lagt til grunn at han var over 18 år på søknadstidspunktet. Det anførte asylgrunnlaget knyttet seg ikke til noen av konvensjonsgrunnene.
Saken gjaldt klage over avslag på asyl. UNE vurderte ikke klagerens behov for beskyttelse, fordi et formelt vilkår for å få behandlet søknad om beskyttelse, at klageren befinner seg i Norge eller på norsk grense, ikke var oppfylt.
Klage over avslag på beskyttelse ble ikke tatt til følge. Klageren ble ikke vurdert å være mindreårig, og han ble ikke ansett å ha et beskyttelsesbehov på grunn av sine brødres arbeid for regimet før Talibans maktovertakelse.
Basert på klagerens forklaring mente UNE at en retur til Afghanistan ikke innebar risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep. Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn og klageren hadde ikke en særlig tilknytning til Norge. Hans kognitive utfordringer ga ikke i seg selv grunnlag for opphold. Han skulle returnere til sin familie, og UNE mente at klageren ville klare seg ved retur. UNE vurderte at han var voksen. Utover klagerens alder, tok ikke UNE stilling til identiteten.
Basert på klagerens forklaring mente UNE at en retur til Afghanistan ikke innebar risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep. Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge. Klageren hadde først søkt beskyttelse i et annet europeisk land, men UDI realitetsbehandlet klagen fordi han oppga å være mindreårig. UNE mente at han ikke var under 18 år, blant annet basert på den biologiske aldersundersøkelsen, som fikk stor vekt i vurderingen.
Klagerens søknad om beskyttelse ble avslått fordi asylforklaringen ikke ble ansett troverdig. Klageren hadde oppgitt å være mindreårig, men basert på alderstest og andre forhold kom UNE til at han ikke har sannsynliggjort den alderen han har oppgitt. Det var ikke risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur til hjemlandet. Heller ikke var det sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge som kunne tilsi en tillatelse etter utlendingsloven § 38.
Klageren søkte beskyttelse som enslig mindreårig, og fryktet represalier fra Taliban på grunn av brorens tilknytning til de tidligere myndighetene. Han var også hazara og sjiamuslim. UNE fant at det var sannsynlighetsovervekt for at klageren var over 18 år, og mente han ikke stod i reell fare for forfølgelse eller umenneskelig behandling ved retur til hjemlandet. Han var heller ikke særlig sårbar med behov for opphold på humanitært grunnlag.
