Personer som har brutt norsk lov, kan bli utvist fra Norge. Den som blir utvist, må reise ut av Norge og vanligvis ut av Schengen–området for en bestemt periode eller for alltid.

I de fleste sakene er vi enig med UDI. Det betyr at vi gjør om ganske få saker. Den vanligste grunnen til at vi gjør om, er at vi mener hensynet til barna veier tyngre enn de lovbruddene som er begått. Det kan også være at situasjonen har endret seg mye siden saken var i UDI og at vi gjør om fordi vi har andre opplysninger enn det UDI hadde.

Hva vurderer vi?

Det første vi ser på, er om du har brutt norsk lov. Det kan for eksempel være brudd på utlendingsloven, straffeloven eller legemiddelloven. Vi vurderer også hvor alvorlig det du har gjort er. For eksempel er det alvorlig å gi uriktige opplysninger om hvem du er eller legge frem falske dokumenter. Det er også alvorlig å bli idømt straff. Særlig alvorlig er for eksempel narkotikaforbrytelser, vold mot familien og seksualforbrytelser. Vi er som regel enig med UDI i vurderingen av hvor alvorlig noe er. Det er sjelden vi gjør om et vedtak hvis det du har gjort er særlig alvorlig.

Vi ser på hvilke konsekvenser det har for deg å bli utvist. Hvis du har en familie i Norge, ser vi også på hvilke konsekvenser det har for familien. Disse konsekvensene vurderer vi opp mot hvor alvorlig det det du gjorde er. Det kalles en forholdsmessighetsvurdering.

Først vurderer vi tilknytningen din til Norge, for eksempel gjennom hvor lenge du har vært her, om du arbeider, har venner og deltar i lokalsamfunnet. Hvis du har vært i Norge ulovlig, legger vi ikke vekt på den tilknytningen du fikk i denne perioden. Det betyr at selv om du mener du har en tilknytning til Norge, legger ikke vi vekt på dette fordi du har vært her ulovlig. Vi legger heller ikke vekt på lovlig opphold du ikke skulle hatt, for eksempel hvis du fikk en tillatelse i Norge fordi du ga uriktige opplysninger da du søkte. Det skal mye til for at vi mener at noen har så sterk tilknytning til Norge at de ikke kan utvises.

Vi vurderer også tilknytningen din til Norge gjennom familie. Vi legger bare vekt på dette når familien din har lov til å være i Norge. Det skal mye til for at tilknytningen din gjennom familien er så sterk at du ikke kan utvises.

Vi ser også på hvilke konsekvenser utvisningen har for familien din. Det er som regel bare ektefeller eller samboere og barn under 18 år som regnes som familie i utvisningssaker. Når du giftet deg eller ble samboer har betydning. Hvis det skjedde mens du var i Norge ulovlig, eller etter at du hadde brutt norsk lov, legger vi liten vekt på at utvisningen får konsekvenser for ektefellen eller samboeren din.

Hvis du har barn, er hensynet til dem svært viktig i vurderingen vår. I de aller fleste sakene mener vi at det er til barnas beste at en forelder ikke blir utvist. Vi vurderer spesielt om barnet får god omsorg selv om en av foreldrene blir utvist.

Du kan bli utvist selv om det får konsekvenser for barna dine. Hvor alvorlig det du har gjort er, har betydning for hvor mye vi vektlegger de konsekvensene det har for barna at du blir utvist. Det betyr at jo mer alvorlig det du har gjort er, desto mer skal det til for at vi ikke utviser på grunn av barna. Når vi vurderer hvilke konsekvenser det kan få for barna, legger vi blant annet vekt på hvilken tilknytning barnet har til deg, om barnet er spesielt sårbart og om barnet kan reise til hjemlandet ditt. Det må som regel noe mer til enn de normale konsekvensene av at en familie blir adskilt for en periode for at vi ikke utviser. I disse sakene er det viktig at UNE får tilsendt all informasjon om barnas situasjon.

Når du blir utvist, får du et innreiseforbud. Det betyr at du ikke kan komme tilbake til Norge, og vanligvis hele Schengen-området, for en periode eller for alltid. Innreiseforbudet kan være ett år, to år, fem år, ti år eller varig. Varig betyr at innreiseforbudet varer for alltid.

Hvor langt innreiseforbud du får, er avhengig av hvor alvorlig det du har gjort er og hvilke konsekvenser det har for deg og familien din at du ikke får komme tilbake.

Du kan søke om å få opphevet innreiseforbudet. Hvis innreiseforbudet blir opphevet, kan du søke om å komme tilbake til Norge. Du kan bare søke om å få opphevet innreiseforbudet fra hjemlandet ditt.

Hvis du er borger av et land utenfor Schengen, blir du som regel registrert i Schengen informasjonssystem (SIS) når du blir utvist. Registreringen varer like lenge som innreiseforbudet. Så lenge du er registrert i SIS, kan du bli nektet innreise og oppholdstillatelse i andre land i Schengen-området.

Vi vurderer alltid om det er trygt for deg å reise tilbake til hjemlandet ditt når du blir utvist. Da får de som jobber med utvisning hjelp av en saksbehandler som jobber med asylsaker fra hjemlandet ditt til å gjøre vurderingen.

Det er ikke mange vedtak som blir gjort om i UNE. Den vanligste grunnen til at vi gjør om vedtak er at vi legger større vekt på hensynet til barna enn på de lovbruddene som er begått. Noen ganger gjør vi også om vedtak fordi vi vurderer saken litt annerledes enn UDI, eller vi får ny dokumentasjon som UDI ikke hadde. Det kan være informasjon om barn eller helse.

UNEs statistikk

Tallene inkluderer klagesaker og anmodninger om omgjøring av UNEs vedtak.

Behandlede saker i 2016
2031
Behandlede saker i 2015
1721
Andel nemndmøter 2016
2 %
Andel nemndmøter 2015
1 %
Andel endrede vedtak 2016
11 %
Andel endrede vedtak 2015
13 %

Nemndmøter i UNE kan være både med og uten personlig fremmøte.

Endrede vedtak betyr at UNE har tatt klagesaken eller omgjøringsanmodningen til følge eller delvis til følge.