I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk oppholdstillatelse i familieinnvandring med barnet sitt. Han hadde økt samværet med barnet etter UDIs avslagsvedtak, og hadde nå tilstrekkelig samvær til å oppfylle lovens krav.
Klageren har hatt flere oppholdstillatelser som sesongarbeider over flere år. Siste søknad ble fremsatt av et familiemedlem av klageren, uten fullmakt. UDI avviste derfor søknaden som feil fremsatt, og UNE opprettholdt vedtaket. At arbeidsgiver var på sykehus, eller at politiet hadde sagt det var greit å sende inn søknaden slik, utgjorde ikke sterke rimelighetsgrunner.
Klageren hadde oppholdstillatelse som student. Søknad om tillatelse som faglært arbeidssøker ble avslått, og det ble satt utreisefrist. Det ble ikke gitt utsatt iverksetting. Ny søknad om oppholdstillatelse som student ble fremsatt etter utløpet av utreisefristen, og avslått av den grunn. Spørsmål om betydningen av at politiet ikke hadde ledig time før etter utløpet av utreisefristen, og betydningen av gjentatte anmodninger om utsatt iverksetting.
Eldre kvinne som tidligere har hatt kortvarige oppholdstillatelser i Norge, søkte beskyttelse og viste til at hun av helsemessige grunner ikke kunne bo alene i hjemlandet. Hennes barn befant seg alle i utlandet, herunder i Norge.
Klageren ankom Norge med fly i mars 2025 og fremviste hjemlandets pass og visum utstedt av danske myndigheter. Det ble avdekket at han hadde fremvist forfalskede dokumenter for å få visum. Han ble anholdt ved innreise, og senere dømt for dette. Han søkte så beskyttelse, og viste til at han var utsatt for forfølgelse på grunn av sin politiske aktivitet.
Klageren fikk ikke fornyet oppholdstillatelsen sin som student. UNE mente hans formål med oppholdet i Norge ikke var å ta heltidsstudier, noe som er et vilkår i utlendingsforskriften. Han hadde arbeidet betydelig mer enn han hadde tillatelse til. Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge i saken. Barnets beste tilsa ikke at han burde få en tillatelse
Klageren ankom Norge på visum med varighet i 90 dager. Kort tid før utløpet av visumperioden søkte hun oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin voksne datter, som er norsk statsborger opprinnelig fra Gambia. UDI avslo søknaden fordi den ikke kunne fremmes fra Norge. UNE opprettholdt UDIs avslag.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som student, fordi UNE mente han ikke kom til å reise fra Norge når tillatelsen gikk ut. Dette på grunn av hans svake tilknytning til hjemlandet sitt, og det generelle utvandringspotensialet fra Bangladesh. UNE vurderte ikke om de andre vilkårene for en tillatelse var oppfylt.
Klageren søkte oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag, som følge av anført mishandling i ekteskapet. UNE fant at forklaringen hadde utviklet seg over tid, og dels også var preget av motstrid. Samlet kom UNE derfor til at det ikke var sannsynliggjort at hun hadde blitt utsatt for mishandling i utlendingslovens forstand. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge.
