I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren ble utvist fra Norge med to års innreiseforbud fordi hun hadde arbeidet ulovlig her. UDI hadde innmeldt henne i SIS, men denne registreringen ble fjernet etter forespørsel fra EU-landet der klageren var bosatt.
Klageren fikk oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. UNE mente at klagerens psykiske helsetilstand og manglede tilknytning til Afghanistan gjorde at han hadde svake forutsetninger for å etablere seg i landet.
Klageren fikk permanent oppholdstillatelse. I motsetning til UDI mente UNE at klageren ikke hadde hatt flere arbeidsgivere samtidig, og at han hadde mottatt lønn i lang nok tid.
Klageren fikk avslag på søknad om oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt. Ektefellen (referansepersonen) oppfylte verken kravet om nok fremtidig inntekt eller tidligere inntekt. Det var heller ikke grunnlag for å gjøre unntak fra noen av vilkårene.
Klagerens oppholdstillatelser og flyktningstatus ble tilbakekalt fordi han hadde oppgitt uriktig identitet til norske myndigheter. Han hadde først søkt om Schengen-visum under en identitet, og deretter søkt om beskyttelse i en annen. Klageren ble også utvist med varig innreiseforbud.
Et mindreårig barn fikk ikke familieinnvandring med sin mor i Norge fordi underholdskravet ikke var oppfylt. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra underholdskravet. Barnet hadde en omsorgsperson i hjemlandet og det var derfor ikke unntak for kravet til fremtidig inntekt.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge. UNE mente det var tvil om hans identitet og at han kunne være pakistaner så vel som afghaner. Han hadde holdt tilbake informasjon, tilpasset og endret sin forklaring underveis i saken. Hans generelle troverdighet og troverdigheten av asylforklaringen hans var så svekket at forklaringen ikke kunne legges til grunn for UNEs vurdering.
Klagerens søknad om beskyttelse ble ikke realitetsbehandlet i Norge. UNE mente at Sverige var ansvarlig for å vurdere søknaden hans, siden han først hadde søkt om og fått behandlet sin søknad om beskyttelse der. Det var ingen tilknytning til Norge eller særlige grunner i saken som tilsa at Norge likevel var ansvarlig. UNE viste til Dublin III-forordningen.
Klageren hadde fått oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker. Senere viste det seg at studiedokumentasjonen han hadde lagt frem, var falsk. Oppholdstillatelsen hans ble derfor tilbakekalt. I tillegg ble han utvist og innmeldt i SIS.
Klagerens familieinnvandringstillatelse ble tilbakekalt fordi han ikke hadde bodd sammen med ektefellen i storparten av perioden tillatelsen gjaldt for. Han måtte likevel ikke forlate Norge, siden UDI hadde innvilget ham en ny oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn knyttet til parets barn i Norge. Søknaden om permanent oppholdstillatelse ble avslått fordi han ikke oppfylte kravet til tre års botid.
