I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk ikke midlertidig oppholdstillatelse for britiske borgere etter Brexit. UNE mente han var i Norge som tjenesteyter. Personer med oppholdsrett i Norge som tjenesteyter er ikke omfattet av separasjonsavtalen mellom Norge og Storbritannia etter Brexit.
Klageren fikk ikke midlertidig oppholdstillatelse for britiske borgere etter Brexit. UNE mente han var i Norge som tjenesteyter fordi han hadde lagt frem en "service agreement", som viste at han skulle utføre tjenester i Norge på vegne av et selskap registrert i Storbritannia. Personer med oppholdsrett i Norge som tjenesteyter er ikke omfattet av seperasjonsavtalen mellom Norge og Storbritannia etter Brexit.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge på selvstendig grunnlag fordi UNE mente at hun ikke hadde blitt mishandlet i samlivsforholdet, i utlendingsrettslig forstand. Det var heller ikke sterke menneskelige hensyn som eller en særlig tilknytning til Norge som tilsa at klageren ble gitt oppholdstillatelse.
Klageren fikk ikke varig oppholdsrett fordi hun hadde hatt et lengre opphold i utlandet og dermed ikke hadde vært sammenhengende i Norge de siste fem årene.
Klageren hadde oppholdt seg ulovlig i Norge i over ett år. Han ble derfor utvist med to års innreiseforbud. UNE mente at dette ikke var uforholdsmessig ovenfor klageren. Han hadde heller ingen nær familie i Norge.
Klageren søkte om visum etter EØS-regelverket som familiemedlem av EU/EØS-borger som skulle reise som turist til Norge. UNE mente i motsetning til UDI at det var sannsynliggjort at EU/EØS-borgeren skulle reise som turist til Norge.
Klageren søkte om visum etter EØS-regelverket som familiemedlem av EU/EØS-borger bosatt i Norge. UNE mente i likhet med UDI at det ikke var sannsynliggjort at det forelå et reelt forsørgelsesbehov.
Klageren ble utvist med varig innreiseforbud til Norge på grunn av straffedom for blant annet forsøk på voldtekt. Hensynet til offentlig orden eller sikkerhet talte for utvisning, og klageren utgjorde en virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn.
Avslag på søknad om oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger, da det ikke var dokumentert at klageren var forsørget av referansepersonen i hjemlandet.
Klageren fikk avslag på søknad om varig oppholdskort som familiemedlem til en EØS-borger. EØS-borgeren hadde ikke hatt oppholdsrett i fem sammenhengende år i Norge. Klageren oppfylte derfor heller ikke vilkåret om sammenhengende fem år med oppholdsrett i Norge.
