Frykt for etiopiske myndigheter er den vanligste grunnen til å søke beskyttelse.

I 2018 ga vi tillatelse i 9 % av sakene. Vi omgjør sjelden saker som gjelder klage på UDIs vedtak (klagesaker). I de fleste sakene er UNE dermed enig med UDI at det ikke farlig for asylsøkerne å reise tilbake til Etiopia. Mange av disse klagesakene avslår vi fordi vi ikke tror på søkerens forklaring om hva han eller hun har opplevd i Etiopia. Det skal alltid stå i vedtaket hvorfor vi ikke tror på en søkers forklaring.

Når vi vurderer om en forklaring er troverdig, ser vi på helheten i saken. Blant annet ser vi på om forklaringen er sammenhengende, konsekvent og logisk, og fremstår som selvopplevd. Dessuten vurderer vi forklaringen opp mot andre opplysninger i saken, som for eksempel landinformasjon.

De tillatelsene vi gir er ofte omgjøring av UNEs egne vedtak på grunn av nye opplysninger og forhold i saken. Det kan være opphold på humanitært grunnlag gitt basert på barns tilknytning til Norge eller alvorlige helseproblemer.

Les mer om hva det er vi legger vekt på når vi vurderer om en familie skal få bli i Norge på grunn av barnas tilknytning i rapporten «Varig ordning for lengeværende barn».

De fleste asylsakene fra Etiopia som UNE har behandlet de siste årene har vært fra søkere som fryktet myndighetene i landet. Mange fortalte at de hadde deltatt i opposisjonell aktivitet mot myndighetene, eller at de hadde nære slektninger som hadde vært eller var aktive i opposisjonsgrupper.

I løpet av 2018 har det vært en positiv utvikling i forholdene for politisk opposisjonelle i Etiopia. Opposisjonelle partier som Oromo Liberation Front, Patriotic Ginbot 7 og Ogaden National Liberation Front (ONLF), som tidligere var ansett som terrororganisasjoner av etiopiske myndigheter, er nå tillatt. Myndighetene har tatt initiativ til å invitere ledelsen i disse partiene til å delta i den politiske demokratiseringsprosessen som pågår i landet. Flere opposisjonelle ledere, medlemmer og aktivister som inntil nylig oppholdt seg i utlandet, har også returnert.

Les mer om den politiske utviklingen i Etiopia i Landinfos respons Etiopia: politisk utvikling i 2018 (PDF, ekstern lenke).

Situasjonen for medlemmer av ONLF og reaksjoner fra myndighetene er omtalt i en egen respons fra Landino, fra desember 2018 (PDF, ekstern lenke).

Mange av klagesakene UNE har til behandling for tiden er fra etiopiere som søkte beskyttelse i Norge før situasjonen i Etiopia endret seg. UNE vurderer alltid asylsaker på grunnlag av oppdatert landinformasjon.

Alle som søker asyl i Norge har plikt til å medvirke til å avklare sin egen identitet. Søkere som har pass må levere inn dette. Også andre dokumenter kan fungere som bevis for identitet. De som ikke har id-dokumenter har plikt til å gjøre sitt beste for å skaffe det.

Dersom vi gir en tillatelse, vil vi konkludere med at en søkers identitet er enten sannsynliggjort eller ikke sannsynliggjort:

Sannsynliggjort identitet: Vi mener det er sannsynlig at søkeren er den han sier han er. Dokumenter og søkerens forklaring kan bidra til å sannsynliggjøre identiteten. Hovedregelen er at identiteten til en søker må være sannsynliggjort for at oppholdstillatelse kan gis.

Ikke sannsynliggjort: Vi mener det ikke er sannsynlig at søkeren er den han sier han er. Det skjer når søkeren ikke har medvirket til å avklare hvem han er og hvor han kommer fra, for eksempel ved å gi uriktige opplysninger. Hvorfor vi mener at identiteten ikke er sannsynliggjort, skal alltid stå i vedtaket.

Når vi opprettholder UDIs avslag blir det vanligvis ikke konkludert med om søkerens identitet er sannsynliggjort eller ikke.

Selv om dokumenter fra Etiopia er lite pålitelige, ønsker vi at søkerne legger fram de ID-dokumentene de har. Dokumentene er lite pålitelige fordi det er mye korrupsjon og forfalskning av dokumenter i landet. Hvor mye vekt vi legger på de dokumentene som er lagt fram, varierer fra sak til sak. Vi vurderer bare identiteten hvis det har betydning for saken. Det betyr at vi kan avslå en sak uten at vi har vurdert identiteten til den som søker.

Vi gir sjelden beskyttelse der UDI har avslått. Vi har gjort om noen saker og gitt oppholdstillatelse på humanitært grunnlag til familier med barn som har bodd lenge i Norge. I noen svært få saker har UNE gitt oppholdstillatelse til personer som har alvorlige helseproblemer og som ikke kan få god nok behandling for det i Etiopia.

Mange etiopiere som har fått et endelig avslag fra UNE, reiser ikke tilbake til Etiopia. UNE behandler derfor en del omgjøringsanmodninger fra etiopiere som fortsatt er i Norge.

Mange etiopiere som har fått et endelig avslag fra UNE, reiser ikke tilbake til Etiopia. Dette gjør at det er mange familier med barn som får en slik tilknytning til Norge at det danner grunnlag for en tillatelse.  UNE behandler derfor en del omgjøringsanmodninger fra etiopiere som fortsatt er i Norge.

Helseproblemer er i noen av sakene en grunn til at søkeren ber oss om å se på saken på nytt og sender en omgjøringsanmodning. Vi krever da at søkeren sender inn dokumentasjon fra lege på helseproblemene. Terskelen for å få en tillatelse på grunn av helseproblemer er høy.

Hvilke helseproblemer som kan danne grunnlag for en tillatelse og hvilken type dokumentasjon vi trenger, kan du lese om i vår faglige veileder om helseforhold som grunnlag for oppholdstillatelse.

Generell informasjon om helsetilbudet i Etiopia kan du lese om i Landinfos temanotat Etiopia: helse – hiv/aids, tuberkulose og diabetes (ekstern side - PDF).

Vi bruker mange ulike kilder. Mye av informasjonen vi bruker er samlet inn av Landinfo, som lager rapporter om temaer som er viktige for UDI og UNE. I tillegg er anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR, ekstern lenke) viktige. Vi leser rapporter fra blant annet fra Amnesty International (ekstern lenke) og Human Rights Watch (ekstern lenke), og følger med på hva media og hva andre lands migrasjonsmyndigheter rapporterer.

UNEs statistikk

Tallene inkluderer klagesaker og anmodninger om omgjøring av UNEs vedtak.

Behandlede saker i 2018
274
Behandlede saker i 2017
396
Andel nemndmøter 2018
11 %
Andel nemndmøter 2017
4 %
Andel endrede vedtak 2018
9 %
Andel endrede vedtak 2017
6 %