Frykt for etiopiske myndigheter er den vanligste grunnen til å søke beskyttelse.

Vi endrer sjelden UDIs vedtak. Vi avslår mange saker fordi vi ikke tror på forklaringen til den som søker eller fordi vi mener det ikke er farlig for søkeren å reise tilbake til Etiopia.

De fleste som søker om beskyttelse fra Etiopia, sier at de er redd for myndighetene i landet. Mange forteller at de har deltatt i opposisjonell aktivitet mot myndighetene, eller at de har nære slektninger som har vært eller er aktive i forbudte opposisjonsgrupper.

Blant dem som søker er det mange etniske oromoer. De forteller ofte at de har deltatt i demonstrasjoner i Etiopia og at de har blitt fengslet på grunn av dette. Mange forteller også at nære slektninger har vært eller er aktive i Oromo Liberation Front (OLF). Dette er en organisasjon som etiopiske myndigheter har definert som en terrororganisasjon. Noen forteller også at myndighetene har anklaget dem eller nære slektninger for å ha være aktiv i denne organisasjonen. I mange av disse sakene avslår vi fordi vi ikke tror på søkerens forklaring.

Noen søkere er etniske somaliere som frykter å bli forfulgt av myndighetene fordi familiemedlemmer er med i Ogaden National Liberation Front (ONLF). Dette er også en organisasjon som etiopiske myndigheter har definert som en terrororganisasjon.

Alle som søker asyl i Norge har plikt til å medvirke til å avklare sin egen identitet. Søkere som har pass må levere inn dette. Også andre dokumenter kan fungere som bevis for identitet. De som ikke har id-dokumenter har plikt til å gjøre sitt beste for å skaffe det. Hovedregelen er at identiteten til en asylsøker må være sannsynliggjort for at oppholdstillatelse kan gis. Vi gjør en samlet vurdering av alle opplysninger og dokumenter som legges frem.

Selv om dokumenter fra Etiopia er lite pålitelige, ønsker vi at søkerne legger fram de ID-dokumentene de har. Dokumentene er lite pålitelige fordi det er mye korrupsjon og forfalskning av dokumenter i landet. Hvor mye vekt vi legger på de dokumentene som er lagt fram, varierer fra sak til sak. Et originalt, etiopisk pass er vanligvis nok til sannsynliggjøre identiteten til den som søker. Vi vurderer bare identiteten hvis det har betydning for saken. Det betyr at vi kan avslå en sak uten at vi har vurdert identiteten til den som søker.

Vi gir sjelden beskyttelse der UDI har avslått. Vi har gjort om noen få saker der søkeren har en politisk aktivitet i Norge som gjør det farlig å reise til Etiopia. Vi har også gjort om noen saker og gitt oppholdstillatelse på humanitært grunnlag til familier med barn som har bodd lenge i Norge. I noen svært få saker har UNE gitt oppholdstillatelse til personer som har alvorlige helseproblemer og som ikke kan få god nok behandling for det i Etiopia.

Mange etiopiere som har fått et endelig avslag fra UNE, reiser ikke tilbake til Etiopia. UNE behandler derfor mange omgjøringsanmodninger fra etiopiere som fortsatt er i Norge.

Vi bruker mange ulike kilder. Mye av informasjonen vi bruker er samlet inn av Landinfo, som lager rapporter om temaer som er viktige for UDI og UNE. I tillegg er anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR, ekstern lenke) viktige. Vi leser rapporter fra blant annet fra Amnesty International (ekstern lenke) og Human Rights Watch (ekstern lenke), og følger med på hva media og hva andre lands migrasjonsmyndigheter rapporterer. UNE har også vært på møter med opposisjonspolitikere i Etiopia og i Norge.

UNEs statistikk

Tallene inkluderer klagesaker og anmodninger om omgjøring av UNEs vedtak.

Behandlede saker i 2016
280
Behandlede saker i 2015
452
Andel nemndmøter 2016
3 %
Andel nemndmøter 2015
7 %
Andel endrede vedtak 2016
9 %
Andel endrede vedtak 2015
27 %