Frykt for etiopiske myndigheter er den vanligste grunnen til å søke beskyttelse.

I 2017 ga vi tillatelse i 6 % av sakene. Vi omgjør sjelden saker som gjelder klage på UDIs vedtak (klagesaker). I de fleste sakene er UNE dermed enig med UDI at det ikke farlig for asylsøkerne å reise tilbake til Etiopia. Mange av disse klagesakene avslår vi fordi vi ikke tror på søkerens forklaring om hva han eller hun har opplevd i Etiopia. Det skal alltid stå i vedtaket hvorfor vi ikke tror på en søkers forklaring.

Når vi vurderer om en forklaring er troverdig, ser vi på helheten i saken. Blant annet ser vi på om forklaringen er sammenhengende, konsekvent og logisk, og fremstår som selvopplevd. Dessuten vurderer vi forklaringen opp mot andre opplysninger i saken, som for eksempel landinformasjon.

De tillatelsene vi gir er ofte omgjøring av UNEs egne vedtak på grunn av nye opplysninger og forhold i saken. Det kan være opphold på humanitært grunnlag gitt basert på barns tilknytning til Norge eller alvorlige helseproblemer, eller asyl på grunn av opposisjonell politisk aktivitet i Norge mot etiopiske myndigheter.

Les mer om hva det er vi legger vekt på når vi vurderer om en familie skal få bli i Norge på grunn av barnas tilknytning i rapporten «Varig ordning for lengeværende barn».

De fleste som søker om beskyttelse fra Etiopia, sier at de er redd for myndighetene i landet. Mange forteller at de har deltatt i opposisjonell aktivitet mot myndighetene, eller at de har nære slektninger som har vært eller er aktive i opposisjonsgrupper.

Blant dem som søker er det mange etniske oromoer. De forteller ofte at de har deltatt i demonstrasjoner i Etiopia og at de har blitt fengslet på grunn av dette. Andre søkere er etniske somaliere som frykter å bli forfulgt av myndighetene fordi familiemedlemmer er med i opposisjonsgruppen Ogaden National Liberation Front (ONLF).

Alle som søker asyl i Norge har plikt til å medvirke til å avklare sin egen identitet. Søkere som har pass må levere inn dette. Også andre dokumenter kan fungere som bevis for identitet. De som ikke har id-dokumenter har plikt til å gjøre sitt beste for å skaffe det.

Vi konkluderer med at en søkers identitet er enten sannsynliggjort eller ikke sannsynliggjort:

Sannsynliggjort identitet: Vi mener det er sannsynlig at søkeren er den han sier han er. Dokumenter og søkerens forklaring kan bidra til å sannsynliggjøre identiteten. Hovedregelen er at identiteten til en søker må være sannsynliggjort for at oppholdstillatelse kan gis.

Ikke sannsynliggjort: Vi mener det ikke er sannsynlig at søkeren er den han sier han er. Det skjer når søkeren ikke har medvirket til å avklare hvem han er og hvor han kommer fra, for eksempel ved å gi uriktige opplysninger. Hvorfor vi mener at identiteten ikke er sannsynliggjort, skal alltid stå i vedtaket.

Selv om dokumenter fra Etiopia er lite pålitelige, ønsker vi at søkerne legger fram de ID-dokumentene de har. Dokumentene er lite pålitelige fordi det er mye korrupsjon og forfalskning av dokumenter i landet. Hvor mye vekt vi legger på de dokumentene som er lagt fram, varierer fra sak til sak. Et originalt, etiopisk pass er vanligvis nok til sannsynliggjøre identiteten til den som søker. Vi vurderer bare identiteten hvis det har betydning for saken. Det betyr at vi kan avslå en sak uten at vi har vurdert identiteten til den som søker.

Vi gir sjelden beskyttelse der UDI har avslått. Vi har gjort om noen få saker der søkeren har en politisk aktivitet i Norge som gjør det farlig å reise til Etiopia. Vi har også gjort om noen saker og gitt oppholdstillatelse på humanitært grunnlag til familier med barn som har bodd lenge i Norge. I noen svært få saker har UNE gitt oppholdstillatelse til personer som har alvorlige helseproblemer og som ikke kan få god nok behandling for det i Etiopia.

Mange etiopiere som har fått et endelig avslag fra UNE, reiser ikke tilbake til Etiopia. UNE behandler derfor mange omgjøringsanmodninger fra etiopiere som fortsatt er i Norge.

Mange etiopiere som har fått et endelig avslag fra UNE, reiser ikke tilbake til Etiopia. Dette gjør at det er mange familier med barn som får en slik tilknytning til Norge at det danner grunnlag for en tillatelse.  UNE behandler derfor mange omgjøringsanmodninger fra etiopiere som fortsatt er i Norge.

Helseproblemer er i noen av sakene en grunn til at søkeren ber oss om å se på saken på nytt og sender en omgjøringsanmodning. Vi krever da at søkeren sender inn dokumentasjon fra lege på helseproblemene. Terskelen for å få en tillatelse på grunn av helseproblemer er høy.

Hvilke helseproblemer som kan danne grunnlag for en tillatelse og hvilken type dokumentasjon vi trenger, kan du lese om i vår faglige veileder om helseforhold som grunnlag for oppholdstillatelse.

Generell informasjon om helsetilbudet i Etiopia kan du lese om i Landinfos temanotat Etiopia: helse – hiv/aids, tuberkulose og diabetes (ekstern side - PDF).

Vi bruker mange ulike kilder. Mye av informasjonen vi bruker er samlet inn av Landinfo, som lager rapporter om temaer som er viktige for UDI og UNE. I tillegg er anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR, ekstern lenke) viktige. Vi leser rapporter fra blant annet fra Amnesty International (ekstern lenke) og Human Rights Watch (ekstern lenke), og følger med på hva media og hva andre lands migrasjonsmyndigheter rapporterer. UNE har også vært på møter med opposisjonspolitikere i Etiopia og i Norge.

UNEs statistikk

Tallene inkluderer klagesaker og anmodninger om omgjøring av UNEs vedtak.

Behandlede saker i 2017
396
Behandlede saker i 2016
280
Andel nemndmøter 2017
4 %
Andel nemndmøter 2016
3 %
Andel endrede vedtak 2017
6 %
Andel endrede vedtak 2016
9 %