I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge fordi UNE mente at en tilbakevenning til Tyrkia ikke innebar en reell risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep som følge av hans tilknytning til Gülen-bevegelsen. Han hadde sonet en straffedom for dette. Klagerens forklaring ble bare delvis lagt til grunn.
UNE omgjorde ikke tidligere vedtak med avslag på beskyttelse, fordi det ikke var noen opplysninger som tilsa at klageren risikerte forfølgelse i hjemlandet ved retur til Iran. Klagerens politiske aktiviteter skilte seg ikke vesentlig ut fra mengden av andre eksil-iraneres regimekritiske aktiviteter, og klageren fremstod ikke som en drivkraft på denne arenaen som myndighetene var ute etter. Det ble vist til tidligere vedtak.
Anmodning om omgjøring av UNEs tidligere vedtak ble ikke tatt til følge. Klageren anførte at han over flere år hadde hatt aktivitet i Norge for et iransk eksilparti, og la frem flere bilder fra ulike demonstrasjoner mm. i Norge.
Klageren fryktet forfølgelse på grunn av aktivitet for det forbudte kurdiske partiet KDPI i Iran. Flere elementer av forklaringen var lite troverdig, og den ble ikke lagt til grunn som noenlunde sannsynlig. UNE mente derfor at klageren ikke hadde beskyttelsesbehov, og klagen ble ikke tatt til følge.
Klageren ankom Norge med fly i mars 2025 og fremviste hjemlandets pass og visum utstedt av danske myndigheter. Det ble avdekket at han hadde fremvist forfalskede dokumenter for å få visum. Han ble anholdt ved innreise, og senere dømt for dette. Han søkte så beskyttelse, og viste til at han var utsatt for forfølgelse på grunn av sin politiske aktivitet.
Omgjøringsanmodning ble ikke tatt til følge. Landinformasjon tilsa at klageren ikke ville være utsatt ved en retur ut fra hans beskjedne aktiviteter i Norge.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge. Basert på hennes forklaring om problemer med etiopiske myndigheter og menneskehandel var det ikke risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved tilbakevending til Etiopia. Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge.
Etiopisk kvinne fikk avslag på søknad om beskyttelse. Asylforklaringen var ikke troverdig, og hun kunne uansett ta trygt opphold i hovedstaden Addis Abeba. UNHCRs anbefalinger om returer til Etiopia fra 2022 tilsa ikke en annen vurdering. Klageren fikk heller ikke opphold på humanitært grunnlag. Identiteten var ikke tilstrekkelig sannsynliggjort.
UNE omgjorde ikke sitt tidligere vedtak. Nemnda mente klageren ikke stod i fare for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur til hjemlandet.
