I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren ble innvilget oppholdstillatelse etter utl. § 38 av UDI, og klaget over den delen av vedtaket som gjaldt avslag på status som flyktning. UNE mente klageren ikke ville risikere forfølgelse ved retur.
Klageren, et mindreårig søsken, fikk ikke familieinnvandring med sin herboende søster. Det var ikke sannsynliggjort at klageren var uten foreldre eller andre omsorgspersoner i hjemlandet eller oppholdslandet. Det forelå heller ikke grunnlag for opphold etter § 49.
Klage over avslag på søknad om beskyttelse førte ikke frem. Det var ikke feil å unnlate alderstest, siden klageren var åpenbart overårig. Klagerens troverdighet var svekket slik at hans forklaring om beskyttelsesbehov ikke ble lagt til grunn. Den generelle sikkerhetssituasjonen, eller klagerens individuelle situasjon, tilsa ikke vern mot retur.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin søster i Norge siden hun hadde foreldre i hjemlandet og på tross av at klageren oppholdt seg i et annet land. UNE mente også hun hadde omsorgspersoner i oppholdslandet, og det forelå ikke sterke menneskelige hensyn.
Klage over avslag på søknad om beskyttelse fra afghansk borger ble ikke tatt til følge. Klagerens oppgitte alder var ikke mest sannsynlig, og det ble lagt til grunn at han var over 18 år på søknadstidspunktet. Det anførte asylgrunnlaget knyttet seg ikke til noen av konvensjonsgrunnene.
Basert på klagerens forklaring mente UNE at en retur til Afghanistan ikke innebar risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep. Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn og klageren hadde ikke en særlig tilknytning til Norge. Hans kognitive utfordringer ga ikke i seg selv grunnlag for opphold. Han skulle returnere til sin familie, og UNE mente at klageren ville klare seg ved retur. UNE vurderte at han var voksen. Utover klagerens alder, tok ikke UNE stilling til identiteten.
Klageren ankom Norge i 2022 og søkte beskyttelse. Han anførte å være mindreårig og hazara, og fryktet forfølgelse på grunn av at han hadde hatt et forhold til en jente uten å være gift. Han oppga også at hans far tidligere hadde arbeidet for myndighetene. UDI la ikke til grunn at han var mindreårig, og fant heller ikke forklaringen om et utenomekteskapelig forhold noenlunde sannsynlig. Heller ikke forklaringen om forfølgelse på grunn av farens tidligere arbeid ble lagt til grunn.
Basert på klagerens forklaring mente UNE at en retur til Afghanistan ikke innebar risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep. Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge. Klageren hadde først søkt beskyttelse i et annet europeisk land, men UDI realitetsbehandlet klagen fordi han oppga å være mindreårig. UNE mente at han ikke var under 18 år, blant annet basert på den biologiske aldersundersøkelsen, som fikk stor vekt i vurderingen.
Klageren søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med herboende ektefelle, som hun hadde blitt gift med i hjemlandet. UDI avslo søknaden, da klageren var mindreårig da ekteskapet ble inngått. Det ble heller ikke gitt tillatelse på grunnlag av at de nå var samboere, ettersom de var gift etter hjemlandets lover. UNE mente at vilkåret om at samboerne må være ugift, knytter seg til ekteskap med andre, ikke hverandre. Vilkårene for familieinnvandringstillatelse var derfor oppfylt.
Klageren kom til Norge som enslig mindreårig og fikk beskyttelse basert på en uriktig forklaring. Spørsmålet om tilbakekall og beskyttelsesbehov i dag ble behandlet i nemnd. Nemnda drøftet betydningen av at han var mindreårig da han ga de uriktige opplysningene, og flertallet konkluderte med tilbakekall. Nemndleder vurderte derette spørsmålet om utvisning og opphold på humanitært grunnlag. Han kom under sterk tvil til at utvisning var uforholdsmessig, og innvilget en ny oppholdstillatelse.
