I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Basert på klagerens forklaring mente UNE at en retur til Afghanistan ikke innebar risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep. Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn og klageren hadde ikke en særlig tilknytning til Norge. Hans kognitive utfordringer ga ikke i seg selv grunnlag for opphold. Han skulle returnere til sin familie, og UNE mente at klageren ville klare seg ved retur. UNE vurderte at han var voksen. Utover klagerens alder, tok ikke UNE stilling til identiteten.
Anmodning om omgjøring av UNEs tidligere vedtak ble ikke tatt til følge. Klageren anførte at han over flere år hadde hatt aktivitet i Norge for et iransk eksilparti, og la frem flere bilder fra ulike demonstrasjoner mm. i Norge.
Klageren oppga å være frafallen fra islam, og at han var homofil. UNE la under tvil til grunn at det var tilstrekkelig sannsynlig at han var homofil, og at han var tilbakeholden med å være åpen om sin legning på grunn av risiko for sanksjoner. Han fikk dermed oppholdstillatelse som flyktning etter utlendingsloven § 28,
Klageren fryktet forfølgelse på grunn av aktivitet for det forbudte kurdiske partiet KDPI i Iran. Flere elementer av forklaringen var lite troverdig, og den ble ikke lagt til grunn som noenlunde sannsynlig. UNE mente derfor at klageren ikke hadde beskyttelsesbehov, og klagen ble ikke tatt til følge.
Søknad om familieinnvandring ble avslått fordi det ikke var sannsynliggjort at partene var gift. Det hadde blitt gitt motstridende forklaringer på flere punkter, og den fremlagte dokumentasjonen fra hjemlandet hadde ikke tilstrekkelig notoritet til å kunne legges til grunn.
Klageren søkte om beskyttelse fordi han var homofil og fryktet kjærestens familie. Nemnda mente asylforklaringen hans ikke var troverdig. Flertallet fant likevel, under sterk tvil, at klageren hadde sannsynliggjort sin legning. Han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet og hadde dermed krav på beskyttelse i Norge.
Klagerens søknad om beskyttelse ble avslått fordi asylforklaringen ikke ble ansett troverdig. Klageren hadde oppgitt å være mindreårig, men basert på alderstest og andre forhold kom UNE til at han ikke har sannsynliggjort den alderen han har oppgitt. Det var ikke risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur til hjemlandet. Heller ikke var det sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge som kunne tilsi en tillatelse etter utlendingsloven § 38.
Saken gjaldt tilbakekall og utvisning fordi klageren hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Ansiktssammenligning avdekket at han hadde søkt om familieinnvandring under en annen identitet. De uriktige opplysningene om identitet ble ansett som vesentlig for saken, og adgangen til å tilbakekalle ble benyttet. Forholdet utgjorde også en alvorlig overtredelse av utlendingsloven, og verken hensynet til klageren selv eller hans familie tilsa at utvisning var uforholdsmessig.
Klageren kom til Norge som enslig mindreårig og fikk beskyttelse basert på en uriktig forklaring. Spørsmålet om tilbakekall og beskyttelsesbehov i dag ble behandlet i nemnd. Nemnda drøftet betydningen av at han var mindreårig da han ga de uriktige opplysningene, og flertallet konkluderte med tilbakekall. Nemndleder vurderte derette spørsmålet om utvisning og opphold på humanitært grunnlag. Han kom under sterk tvil til at utvisning var uforholdsmessig, og innvilget en ny oppholdstillatelse.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi kravet til forsørgelse (underholdskravet)
ikke var oppfylt. Kvalifiseringsstønad regnes ikke med i vilkåret om fremtidig inntekt. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
