I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren kom til Norge som enslig mindreårig og fikk beskyttelse basert på en uriktig forklaring. Spørsmålet om tilbakekall og beskyttelsesbehov i dag ble behandlet i nemnd. Nemnda drøftet betydningen av at han var mindreårig da han ga de uriktige opplysningene, og flertallet konkluderte med tilbakekall. Nemndleder vurderte derette spørsmålet om utvisning og opphold på humanitært grunnlag. Han kom under sterk tvil til at utvisning var uforholdsmessig, og innvilget en ny oppholdstillatelse.
Saken gjaldt tilbakekall og utvisning fordi klageren hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Ansiktssammenligning avdekket at han hadde søkt om familieinnvandring under en annen identitet. De uriktige opplysningene om identitet ble ansett som vesentlig for saken, og adgangen til å tilbakekalle ble benyttet. Forholdet utgjorde også en alvorlig overtredelse av utlendingsloven, og verken hensynet til klageren selv eller hans familie tilsa at utvisning var uforholdsmessig.
Klagerens søknad om beskyttelse ble avslått fordi asylforklaringen ikke ble ansett troverdig. Klageren hadde oppgitt å være mindreårig, men basert på alderstest og andre forhold kom UNE til at han ikke har sannsynliggjort den alderen han har oppgitt. Det var ikke risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur til hjemlandet. Heller ikke var det sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge som kunne tilsi en tillatelse etter utlendingsloven § 38.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi kravet til forsørgelse (underholdskravet)
ikke var oppfylt. Kvalifiseringsstønad regnes ikke med i vilkåret om fremtidig inntekt. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
Klageren får ikke oppholdstillatelse i Norge fordi kravet til forsørgelse (underholdskravet) ikke er oppfylt. Det gjelder både fremtidig inntekt hos moren og tidligere inntekt. Overgangsstønad teller ikke med i vurderingen av fremtidig inntekt. Klageren har faren som omsorgsperson i hjemlandet. Det er ikke grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
Klageren fikk tilbakekalt tillatelser fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger og fortiet at hun hadde fått en tillatelse til familieinnvandring med en annen identitet. Ansiktssammenligning var sentralt. Hensynet til hennes barn var ivaretatt ved at UDI hadde gitt en ny, midlertidig tillatelse.
Klageren får ikke beskyttelse i Norge fordi asylforklaringen ikke er troverdig. Han har oppgitt å være enslig mindreårig, men vurderes som voksen. Det er ikke risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved en retur til hjemlandet. Det er heller ikke sterke menneskelige hensyn i saken, og klageren har ikke en særlig tilknytning til Norge.
Klageren hadde gitt uriktige opplysninger om alder, identitet og beskyttelsesbehov. Det var derfor grunnlag for tilbakekall av tillatelsene. Klageren hadde alvorlig misbrukt asylsystemet, og UNE utviste ham med varig innreiseforbud og registrerte dette i SIS.
Reisedokumentet ble inndratt etter at klagerens bror reiste til Norge på dette reisedokumentet. Mest sannsynlig hadde klageren overlatt dokumentet til broren.
Klageren fikk en begrenset oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 første ledd, jf. femte ledd. Nemndas flertall mente at klageren mest sannsynlig var mindreårig og la avgjørende vekt på barnets beste. I tillegg til alder og særlig sårbarhet, viste flertallet til de humanitære forholdene og en uklar retursituasjon. Klageren hadde ikke lagt frem tilfredsstillende dokumentasjon eller gitt tilfredsstillende opplysninger om sin identitet.
