De fleste sakene vi vurderer er fra Iran og Afghanistan. Konvertitter fra Afghanistan får beskyttelse fordi de risikerer forfølgelse. Situasjonen i Iran er slik at noen risikerer forfølgelse, og andre ikke.

Flere som søker om beskyttelse i Norge sier de har konvertert til kristendommen. Det er særlig asylsøkere fra Afghanistan og Iran, som opplyser å ha konvertert. De fleste forteller at de har konvertert etter at de kom til Norge som asylsøkere, mens noen sier at de har konvertert i hjemlandet.

Situasjonen for kristne konvertitter er forskjellig i disse landene. En afghansk konvertitt som returnerer, risikerer å bli forfulgt. I disse sakene er det avgjørende spørsmålet om personen faktisk har konvertert. I Iran kan du leve som konvertitt uten å bli forfulgt, slik at det avgjørende er hvordan personen lever ut sin kristne tro.

Du kan lese mer om vår praksis i konvertittsaker i praksisnotatet Forfølgelse på bakgrunn av religion.

I alle konvertittsaker baserer vi oss på informasjon fra Landinfo og andre kilder for å være oppdatert på hva personer som har konvertert risikerer i hjemlandet.

Afghanske konvertitter

Kristne konvertitter risikerer forfølgelse i Afghanistan og en afghaner som har konvertert til kristendommen vil få beskyttelse i Norge. Det avgjørende i konvertittsaker fra Afghanistan er derfor om konverteringen er troverdig eller ikke. Dette er noe vi vurderer i hver enkelt sak.

Det mest sentrale i vurderingen av om søkeren har konvertert, er søkerens egen forklaring om sin tro. Tilslutning til islam er en grunnleggende forutsetning for gruppers status og posisjon og for enkeltpersoners stilling innen et kollektiv, primært en storfamilie. En afghaner som forlater islam forventes å ha gjort seg noen tanker om hvilke konsekvenser dette vil kunne få, både for ham selv og for hans familie.Vi legger også vekt på dåpsattester og uttalelser om søkerens kristne aktivitet. Det at søkeren har latt seg døpe og har deltatt i aktiviteter i en menighet er likevel ikke tilstrekkelig for å slå fast at han har konvertert. Lagmannsretten uttaler i dom LB-2014-34531 (udiregelverk.no) at høyt aktivitetsnivå i kristne fellesskap i enkelte tilfeller kan skyldes et ønske om å fremstå som troende overfor utlendingsmyndighetene. Menighetens representanter, som ikke alltid kjenner søkerens tidligere forklaringer, vil kunne ha et annet inntrykk av troverdigheten av opplysninger enn det UNE har dannet seg. Medlemmene av menigheten vil normalt ikke ha opplysninger om søkeren ut over det personen forteller om seg selv.

På sakstypesiden for Afghanistan kan du lese mer om hvordan vi vurderer saker fra Afghanistan. Der finner du også en samling av utvlagte kilder vi følger og bruker i vurderingene våre.

Antall afghanske konvertittsaker 2018 - 2020 

I perioden fra 2018 til utgangen av 2020 har UNE behandlet rundt 110 avgjørelser med konvertering som tema. Av de rundt 110 avgjørelsene ble nesten 40 % behandlet i nemndmøte. Noen personer har fått flere avgjørelser i sin sak i løpet av perioden. De rundt 110 avgjørelsene gjelder ca. 80 personer. Av disse 80 personene har ca. 25 % fått en tillatelse.

illustrasjon av nøkkeltall - afghanske konvertitter

Iranske konvertitter

Iran er en islamsk republikk der religionen har en sentral rolle og frafall fra islam kan straffes, men ikke alle iranske konvertitter risikerer forfølgelse. Det er lite sannsynlig at en kristen konvertitt som har ingen eller lite utadrettet aktivitet og lav profil løper en slik risiko. Det avgjørende i de fleste konvertittsaker fra Iran er derfor ikke om søkeren har konvertert, men hvilken aktivitet han eller hun vil ha ved retur til hjemlandet.

For å finne ut hvordan en søker mest sannsynlig vil opptre ved retur til Iran, ser vi på hvordan han eller hun lever ut sin kristne tro i Norge. Vi legger vekt på dåpsattester og uttalelser om konverteringen og kristen aktivitet fra menigheten eller andre støttespillere. Hvis søkeren forteller at han eller hun konverterte i Iran, kan dette ha betydning. Vi vurderer så om søkerens aktivitet vil føre til forfølgelse ved retur til Iran. Risikoen må være reell for at en person skal kunne få beskyttelse Norge.

På sakstypesiden for Iran kan du lese mer om hvordan vi vurderer saker fra Iran. Der finner du også en samling av utvalgte kilder vi følger og bruker i vurderingene våre.

Antall iranske konvertittsaker 2018 - 2020

I perioden fra 2018 til utgangen av 2020 har UNE behandlet rundt 140 avgjørelser med konvertering som tema. Av de rundt 140 avgjørelsene ble nesten 30% behandlet i nemndmøte. Noen personer har fått flere avgjørelser i sin sak i løpet av perioden. De rundt 140 avgjørelsene gjelder ca 110 personer. Av disse 110 personene har ca 35% fått en tillatelse.

illustrasjon av nøkkeltall for iranske konvertitter

UNE har fått medhold i de fleste rettssakene

I noen konvertittsaker blir UNE stevnet for retten. Retten tar da stilling til om UNEs vedtak er gyldig eller ikke. Er vedtaket gyldig, får UNE medhold. Figurene viser antall dommer fra 2016 til 2020 der konvertering var et tema, og søkeren er fra Iran eller Afghanistan. Det var en høyesterettsdom i perioden, der UNE fikk medhold.

Tingretten 2016 - 2020

Lagmannsretten 2016 - 2020

Tallene er basert på manuelle registreringer, og vi tar forbehold om at noen saker ikke er registrert, eller er registrert på feil måte.