De fleste sakene vi vurderer er fra Iran og Afghanistan. Konvertitter fra Afghanistan får beskyttelse fordi de risikerer forfølgelse. Situasjonen i Iran er slik at noen risikerer forfølgelse, og andre ikke.

Flere som søker om beskyttelse i Norge sier de har konvertert til kristendommen. Det er særlig asylsøkere fra Afghanistan og Iran, som opplyser å ha konvertert. De fleste forteller at de har konvertert etter at de kom til Norge som asylsøkere, mens noen sier at de har konvertert i hjemlandet.

Situasjonen for kristne konvertitter er forskjellig i disse landene. En afghansk konvertitt som returnerer, risikerer å bli forfulgt. I disse sakene er det avgjørende spørsmålet om personen faktisk har konvertert. I Iran kan du leve som konvertitt uten å bli forfulgt, slik at det avgjørende er hvordan personen lever ut sin kristne tro.

Du kan lese mer om vår praksis i konvertittsaker i praksisnotatet Forfølgelse på bakgrunn av religion.

I alle konvertittsaker baserer vi oss på informasjon fra Landinfo og andre kilder for å være oppdatert på hva personer som har konvertert risikerer i hjemlandet.

Afghanske konvertitter

Antall saker med tema konvertering 2013 - 2017 

  • 2017
    :
    78
  • 2016
    :
    62
  • 2015
    :
    32
  • 2014
    :
    19
  • 2013
    :
    35

Antall saker omfatter klagesaker og omgjøringsanmodninger. Hvis en søker har sendt inn en eller flere omgjøringsanmodninger i løpet av perioden, vil hver omgjøringsanmodning telle som èn sak. Tallene er basert på manuelle registreringer, og vi tar forbehold om at noen saker ikke er registrert, eller er registrert på feil måte. 

Kristne konvertitter risikerer forfølgelse i Afghanistan og en afghaner som har konvertert til kristendommen vil få beskyttelse i Norge. Det avgjørende i konvertittsaker fra Afghanistan er derfor om konverteringen er troverdig eller ikke. Dette er noe vi vurderer i hver enkelt sak.

Det mest sentrale i vurderingen av om søkeren har konvertert, er søkerens egen forklaring om sin tro. Tilslutning til islam er en grunnleggende forutsetning for gruppers status og posisjon og for enkeltpersoners stilling innen et kollektiv, primært en storfamilie. En afghaner som forlater islam forventes å ha gjort seg noen tanker om hvilke konsekvenser dette vil kunne få, både for ham selv og for hans familie.Vi legger også vekt på dåpsattester og uttalelser om søkerens kristne aktivitet. Det at søkeren har latt seg døpe og har deltatt i aktiviteter i en menighet er likevel ikke tilstrekkelig for å slå fast at han har konvertert. Lagmannsretten uttaler i dom LB-14-034531 (udiregelverk.no) at høyt aktivitetsnivå i kristne fellesskap i enkelte tilfeller kan skyldes et ønske om å fremstå som troende overfor utlendingsmyndighetene. Menighetens representanter, som ikke alltid kjenner søkerens tidligere forklaringer, vil kunne ha et annet inntrykk av troverdigheten av opplysninger enn det UNE har dannet seg. Medlemmene av menigheten vil normalt ikke ha opplysninger om søkeren ut over det personen forteller om seg selv.

Iranske konvertitter

Antall saker med tema konvertering 2013 - 2017 

  • 2017
    :
    97
  • 2016
    :
    82
  • 2015
    :
    67
  • 2014
    :
    163
  • 2013
    :
    212

Antall saker omfatter klagesaker og omgjøringsanmodninger. Hvis en søker har sendt inn en eller flere omgjøringsanmodninger i løpet av perioden, vil hver omgjøringsanmodning telle som èn sak. Tallene er basert på manuelle registreringer, og vi tar forbehold om at noen saker ikke er registrert, eller er registrert på feil måte. 

Iran er en islamsk republikk der religionen har en sentral rolle og frafall fra islam kan straffes, men ikke alle iranske konvertitter risikerer forfølgelse. Det er lite sannsynlig at en kristen konvertitt som har ingen eller lite utadrettet aktivitet og lav profil løper en slik risiko. Det avgjørende i de fleste konvertittsaker fra Iran er derfor ikke om søkeren har konvertert, men hvilken aktivitet han eller hun vil ha ved retur til hjemlandet.

For å finne ut hvordan en søker mest sannsynlig vil opptre ved retur til Iran, ser vi på hvordan han eller hun lever ut sin kristne tro i Norge. Vi legger vekt på dåpsattester og uttalelser om konverteringen og kristen aktivitet fra menigheten eller andre støttespillere. Hvis søkeren forteller at han eller hun konverterte i Iran, kan dette ha betydning. Vi vurderer så om søkerens aktivitet vil føre til forfølgelse ved retur til Iran. Risikoen må være reell for at en person skal kunne få beskyttelse Norge.

UNE har fått medhold i de fleste rettssakene

I noen konvertittsaker blir UNE stevnet for retten. Retten tar da stilling til om UNEs vedtak er gyldig eller ikke. Er vedtaket gyldig, får UNE medhold. Figurene viser antall dommer fra 2015 til 2017 der konvertering var et tema og søkeren er fra Iran eller Afghanistan. Det var ingen høyesterettsdommer i perioden.

Tingretten 2015 - 2017

Lagmannsretten 2015 - 2017

Tallene er basert på manuelle registreringer, og vi tar forbehold om at noen saker ikke er registrert, eller er registrert på feil måte. 

UNE har et ressursutvalg for konvertitter

I 2017 fikk UNE en instruks om å opprette et utvalg med ressurspersoner med særlig kunnskap om konverteringsspørsmål. Utvalget består av personer fra ulike trossamfunn og livssynsorganisasjoner, som kan bli innkalt til å bistå i nemndmøter i spesielt vanskelige saker. Disse trossamfunnene og organisasjonene blir også invitert til årlige møter med UNE om konvertering. Søkeren kan også be om å ha med seg et vitne som kan uttale seg om konverteringen, for eksempel en person fra menigheten. 

Les mer om ressurssutvalget i vår nyhetssak.