UNE vurderer om det er en fare for at asylsøkeren vil bli forfulgt i fremtiden. Selv om en asylsøker har opplevd overgrep eller trusler i hjemlandet sitt tidligere, kan vi komme til at det ikke vil være farlig å reise tilbake.

Vi avslår de fleste asylsakene fordi vi er enig i UDIs vurdering. Det er enten fordi vi ikke tror på forklaringen til asylsøkeren, eller fordi vi mener at det uansett ikke er farlig å reise tilbake til hjemlandet.

Hva vurderer vi?

En asylsøker kan få beskyttelse i Norge hvis norske myndigheter mener det er farlig for søkeren å reise hjem. Da får søkeren status som flyktning og får asyl. Når vi vurderer om en søker skal få beskyttelse (asyl), ser vi på om søkeren i fremtiden kan bli forfulgt eller utsatt for andre alvorlige krenkelser. Det kan for eksempel være alvorlige voldshandlinger eller vilkårlig og langvarig frihetsberøvelse. Selv om en asylsøker har opplevd overgrep eller trusler i hjemlandet sitt tidligere, kan vi komme til at det ikke vil være farlig å reise tilbake.

For å få beskyttelse må søkeren ha en velbegrunnet frykt for å bli utsatt for alvorlige overgrep eller annen form for forfølgelse på grunn av en eller flere av disse grunnene:

  • etnisitet
  • avstamning
  • hudfarge
  • nasjonalitet
  • religion
  • medlemskap i en spesiell sosial gruppe
  • politisk oppfatning

Dette følger av FNs flyktningkonvensjon og utlendingsloven. Det er et vilkår at myndighetene i hjemlandet ikke kan eller ikke vil beskytte søkeren. Norge kan også gi beskyttelse hvis søkeren «står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff» i hjemlandet. 

Hvis vi mener at søkeren er forfulgt, men at deler av hjemlandet er trygt og mulig å reise til, gir vi ikke beskyttelse. Da mener vi at søkeren kan bosette seg der. Dette kalles for internflukt.

Har en asylsøker gjort seg skyldig i en alvorlig forbrytelse, kan han eller hun miste retten til å få asyl. Dette heter eksklusjon. Ingen skal sendes tilbake til tortur eller mishandling, heller ikke de som er ekskludert. Et slikt vern mot utsendelse er et grunnprinsipp i norsk og internasjonal rett og noe vi alltid vurderer.

Vi tar alltid stilling til om søkere som ikke får flyktningstatus i stedet skal få oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. 

Som oftest er UNE enig i hvordan UDI har vurdert opplysningene i den konkrete saken, situasjonen i landet søkeren kommer fra og regelverket. Det betyr at vi avslår de fleste asylsakene vi behandler fordi søkerne ikke har behov for beskyttelse.

UNE avslår mange asylsaker fordi vi ikke tror på forklaringen til asylsøkeren. Når vi vurderer om en forklaring er troverdig, ser vi på helheten i saken. Blant annet ser vi på om forklaringen er sammenhengende, konsekvent og logisk. Dessuten vurderer vi forklaringen opp mot andre opplysninger i saken, slik som informasjon om det landet søkeren kommer fra.

UNE avslår også en del saker fordi vi mener at søkeren ikke risikerer forfølgelse eller andre alvorlige krenkelser i hjemlandet. Vi bygger vurderingene på en rekke kilder, slik som rapporter fra Landinfo (ekstern lenke)UNHCR (ekstern lenke), ulike organisasjoner og rapporter fra andre lands migrasjonsmyndigheter.

Andre saker avslår vi fordi søkeren ikke trenger beskyttelse, men ønsker et bedre liv i Norge. Disse sakene faller ikke inn under lovens og flyktningkonvensjonens definisjon av hva det vil si å være flyktning. 

Det er ulike grunner til at mennesker søker asyl. I mange av sakene forteller søkerne at de frykter myndighetene i hjemlandet. Mange forklarer at de er politisk opposisjonelle eller tilhører en utsatt minoritet, som for eksempel at de er homofile eller har en annen tro enn majoriteten i hjemlandet. Noen er redde for grupperinger i landet, enkeltpersoner eller egen slekt. Andre igjen forteller at de er redde for å reise tilbake til hjemlandet fordi den generelle sikkerhetssituasjonen der er så dårlig. 

UNE kan gi beskyttelse eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag selv om UDI avslo søknaden. De vanligste grunnene er at det har oppstått nye forhold etter at UDI avgjorde saken, eller at vi vurderer asylforklaringen eller risikosituasjonen annerledes enn UDI. Konsekvensene for barn ved et avslag kan også være avgjørende for UNE. 

Du bør alltid få frem hvorfor du er uenig med UDI. Hvis UDI mener at forklaringen ikke er troverdig, kan du oppklare eventuelle misforståelser og gi mer utfyllende opplysninger om saken. Da bør du også skrive hvorfor du ikke forklarte deg grundigere i for eksempel asylintervjuet. Hvis UDI mener at du ikke risikerer alvorlige krenkelser i fremtiden, kan du utdype hvorfor du mener at du risikerer dette.

Hvis du har nye opplysninger eller ny dokumentasjon av direkte betydning for saken, kan du sende dette til oss så snart som mulig. Du bør samtidig forklare hvorfor du ikke har gitt opplysningene eller skaffet dokumentene tidligere.

Hvis det har oppstått en helt ny situasjon, må du dokumentere dette. Har du for eksempel fått alvorlige helseproblemer, må vi få en oppdatert helseerklæring.

UNEs statistikk

Tallene inkluderer klagesaker og anmodninger om omgjøring av UNEs vedtak.

Saker behandlet i 2016
5876
Saker behandlet i 2015
5784
Andel nemndmøter 2016
6 %
Andel nemndmøter 2015
12 %
Andel endrede vedtak 2016
8 %
Andel endrede vedtak 2015
16 %

Nemndmøter i UNE kan være både med og uten personlig fremmøte.

Endrede vedtak betyr at UNE har tatt klagesaken eller omgjøringsanmodningen til følge eller delvis til følge.