I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Basert på klagerens forklaring mente UNE at en retur til Afghanistan ikke innebar risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep. Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge. Klageren hadde først søkt beskyttelse i et annet europeisk land, men UDI realitetsbehandlet klagen fordi han oppga å være mindreårig. UNE mente at han ikke var under 18 år, blant annet basert på den biologiske aldersundersøkelsen, som fikk stor vekt i vurderingen.
Klageren søkte om beskyttelse fordi han var homofil og fryktet kjærestens familie. Nemnda mente asylforklaringen hans ikke var troverdig. Flertallet fant likevel, under sterk tvil, at klageren hadde sannsynliggjort sin legning. Han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet og hadde dermed krav på beskyttelse i Norge.
Klageren ankom Norge i 2022 og søkte beskyttelse. Han anførte å være mindreårig og hazara, og fryktet forfølgelse på grunn av at han hadde hatt et forhold til en jente uten å være gift. Han oppga også at hans far tidligere hadde arbeidet for myndighetene. UDI la ikke til grunn at han var mindreårig, og fant heller ikke forklaringen om et utenomekteskapelig forhold noenlunde sannsynlig. Heller ikke forklaringen om forfølgelse på grunn av farens tidligere arbeid ble lagt til grunn.
Klagerens søknad om beskyttelse ble avslått fordi asylforklaringen ikke ble ansett troverdig. Klageren hadde oppgitt å være mindreårig, men basert på alderstest og andre forhold kom UNE til at han ikke har sannsynliggjort den alderen han har oppgitt. Det var ikke risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur til hjemlandet. Heller ikke var det sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge som kunne tilsi en tillatelse etter utlendingsloven § 38.
Omgjøringsanmodning ble ikke tatt til følge. Landinformasjon tilsa at klageren ikke ville være utsatt ved en retur ut fra hans beskjedne aktiviteter i Norge.
Etiopisk kvinne fikk avslag på søknad om beskyttelse. Asylforklaringen var ikke troverdig, og hun kunne uansett ta trygt opphold i hovedstaden Addis Abeba. UNHCRs anbefalinger om returer til Etiopia fra 2022 tilsa ikke en annen vurdering. Klageren fikk heller ikke opphold på humanitært grunnlag. Identiteten var ikke tilstrekkelig sannsynliggjort.
Klageren var mest sannsynlig etiopisk borger før hun søkte beskyttelse i Norge. Hun skaffet seg eritreisk statsborgerskap for å øke mulighetene for å få beskyttelse. Hun kunne trygt returnere til Etiopia og måtte gjøre et reelt forsøk på å få tilbake sitt etiopiske statsborgerskap. Innvandringsregulerende hensyn talte imot en oppholdstillatelse selv om dette ville være best for barna.
Klageren fikk oppholdstillatelse som flyktning fordi UNE mente han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet som følge av sin politiske oppfatning. Internflukt til hovedstaden ville ikke være trygt, mente flertallet i nemnda, som mente at hans identitet nå var sannsynliggjort.
UNEs stornemnd traff i mars 2010 beslutning om retur til Sør-Somalia. Spørsmålet som ble belyst gjaldt terskelen for vern etter internasjonale konvensjoner for personer med tilhørighet til Mogadishu.
