I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren hadde gitt uriktige opplysninger om alder, identitet og beskyttelsesbehov. Det var derfor grunnlag for tilbakekall av tillatelsene. Klageren hadde alvorlig misbrukt asylsystemet, og UNE utviste ham med varig innreiseforbud og registrerte dette i SIS.
Basert på klagerens forklaring, mener UNE at en tilbakevending til Afghanistan ikke innebærer en risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep. Det foreligger heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge. UNE mente at klageren var over 18 år blant annet basert på aldersundersøkelsen, men tok ikke stilling til klagerens identitet.
Klageren fikk en begrenset oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 første ledd, jf. femte ledd. Nemndas flertall mente at klageren mest sannsynlig var mindreårig og la avgjørende vekt på barnets beste. I tillegg til alder og særlig sårbarhet, viste flertallet til de humanitære forholdene og en uklar retursituasjon. Klageren hadde ikke lagt frem tilfredsstillende dokumentasjon eller gitt tilfredsstillende opplysninger om sin identitet.
Søknad om familiegjenforening ble avslått fordi det forelå tvil om klagerens identitet. Det var heller ikke sannsynliggjort at hun var over 18 år da ekteskapet ble inngått. Hensynet til hennes to norske barn kunne ikke tillegges avgjørende vekt.
Klageren fikk ikke utlendingspass fordi han kunne kontakte hjemlandets myndigheter for å skaffe det. Klageren hadde fylt 18 år og var ikke lengre avhengig av foreldrenes signatur for å søke om hjemlandets pass.
Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om alder og fremlagt falske dokumenter da han søkte om beskyttelse.
Klageren søkte oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefelle i Norge, som var under 24 år. Nemnda la til grunn at tvangsekteskap forekommer i Kosovo. Videre kom nemnda til at det ikke var åpenbart at ekteskapet var frivillig, og at kravet om at begge parter hadde fylt 24 år derfor gjaldt. Klageren fikk ikke oppholdstillatelse, da det ikke var grunn til å gjøre unntak fra 24-årskravet.
Klageren fikk beholde sitt norske statsborgerskap fordi nemnda mente det ville være uforholdsmessig å kalle det tilbake. Nemnda la stor vekt på klagerens helseproblemer i Norge, og at disse var langvarige og kunne ha årsak i forhold fra før hun kom til Norge. Nemnda la også vekt på at hun hadde medvirket til å avklare identiteten, hennes tilknytning til Norge og at hun var godt integrert.
Klageren ba UNE om å omgjøre sitt avslag fordi han hadde vært involvert i en blodhevnskonflikt, og fordi han var mindreårig uten forsvarlig omsorg i hjemlandet. UNE avslo
Klageren kom til Norge som mindreårig og søkte asyl. UDI innvilget en midlertidig tillatelse frem til han var 18 år. UNE behandlet saken etter at klageren var blitt myndig, og avslo søknaden om beskyttelse fordi han ikke risikerte forfølgelse eller annen umenneskelig behandling ved retur til hjemlandet. UNE mente at det heller ikke var sterke menneskelige hensyn i saken.
