I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren ankom Norge i 2015, som enslig mindreårig afghaner. Klageren fikk innvilget beskyttelse og senere permanent opphold. Identitetsundersøkelser fra politiet i forbindelse med søknad om statsborgerskap avdekket valutatransaksjoner til Pakistan og familieforhold dit. Tillatelsen ble så tilbakekalt på grunn av feil faktisk grunnlag, og søknad om statsborgerskap ble avslått.
Klagerens søknad om beskyttelse ble avslått fordi asylforklaringen ikke ble ansett troverdig. Klageren hadde oppgitt å være mindreårig, men basert på alderstest og andre forhold kom UNE til at han ikke har sannsynliggjort den alderen han har oppgitt. Det var ikke risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur til hjemlandet. Heller ikke var det sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge som kunne tilsi en tillatelse etter utlendingsloven § 38.
Klageren søkte beskyttelse som enslig mindreårig, og fryktet represalier fra Taliban på grunn av brorens tilknytning til de tidligere myndighetene. Han var også hazara og sjiamuslim. UNE fant at det var sannsynlighetsovervekt for at klageren var over 18 år, og mente han ikke stod i reell fare for forfølgelse eller umenneskelig behandling ved retur til hjemlandet. Han var heller ikke særlig sårbar med behov for opphold på humanitært grunnlag.
Klageren søkte om beskyttelse som enslig mindreårig. Det kunne ikke gjøres en aldersundersøkelse i saken, men etter en helhetlig vurdering av opplysningene i saken kom UNE likevel til at klageren ikke var mindreårig da han kom til Norge. At slektningene hans hadde hatt tilknytning til de tidligere afghanske myndighetene tilsa ikke at klageren hadde behov for beskyttelse. Det var heller ikke grunn til å gi opphold på humanitært grunnlag.
Klageren hadde gitt uriktige opplysninger om alder, identitet og beskyttelsesbehov. Det var derfor grunnlag for tilbakekall av tillatelsene. Klageren hadde alvorlig misbrukt asylsystemet, og UNE utviste ham med varig innreiseforbud og registrerte dette i SIS.
Basert på klagerens forklaring, mener UNE at en tilbakevending til Afghanistan ikke innebærer en risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep. Det foreligger heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge. UNE mente at klageren var over 18 år blant annet basert på aldersundersøkelsen, men tok ikke stilling til klagerens identitet.
Klageren fikk en begrenset oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 første ledd, jf. femte ledd. Nemndas flertall mente at klageren mest sannsynlig var mindreårig og la avgjørende vekt på barnets beste. I tillegg til alder og særlig sårbarhet, viste flertallet til de humanitære forholdene og en uklar retursituasjon. Klageren hadde ikke lagt frem tilfredsstillende dokumentasjon eller gitt tilfredsstillende opplysninger om sin identitet.
Søknad om familiegjenforening ble avslått fordi det forelå tvil om klagerens identitet. Det var heller ikke sannsynliggjort at hun var over 18 år da ekteskapet ble inngått. Hensynet til hennes to norske barn kunne ikke tillegges avgjørende vekt.
Klageren fikk ikke utlendingspass fordi han kunne kontakte hjemlandets myndigheter for å skaffe det. Klageren hadde fylt 18 år og var ikke lengre avhengig av foreldrenes signatur for å søke om hjemlandets pass.
Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om alder og fremlagt falske dokumenter da han søkte om beskyttelse.
