I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Vedtak om utvisning ble omgjort, og det ble ilagt tilleggstid på tre år for å kunne søke permanent oppholdstillatelse. Utvisning ble ansett uforholdsmessig. Bakgrunnen var barnas tilknytning til riket og manglende mulighet for familien til å ta opphold i andre land enn Norge, jf. utlendingsforskriften § 14-1a. Det ble samtidig gitt oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn, jf utlendingsloven § 38, begrenset på grunn av identitetstvil.
Søknad om oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefelle ble avslått fordi kravet til fremtidig og tidligere inntekt ikke var oppfylt, og det var ikke grunnlag for unntak som følge av særlig sterke menneskelige hensyn. Uføretrygden nådde ikke opp til de satsene som kreves.
Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger av vesentlig betydning for disse tillatelsene. Han ble utvist av samme grunn. Nemnda mente utvisning ikke var et uforholdsmessig tiltak, verken overfor ham selv eller hans barn.
Klageren søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin mor, som har oppholdstillatelse i Norge. Søknaden ble avslått fordi kravet til tidligere og fremtidig inntekt ikke var oppfylt. At klageren var mindreårig, og hadde anført helseproblemer, var ikke tilstrekkelig til å gjøre unntak.
Klageren hadde for lite samvær med sitt barn til å danne grunnlag for en tillatelse, og det var ikke utsikter til at samværet ville øke. Det forelå heller ikke særlige grunner som kunne tilsi unntak, og det var heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.
Klagerens søknad om beskyttelse ble avslått. UNE mente at han ikke risikerte forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur til Afghanistan på grunn av politisk aktivitet i hjemlandet eller fordi han var hazara og sjiamuslim. At han hadde oppholdt seg lenge i utlandet endret ikke denne vurderingen. UNE vurderte at det var best for barnet hans at klageren fikk oppholdstillatelse, men dette kunne ikke få avgjørende vekt. Barnet var ikke mer sårbart enn andre barn i samme situasjon.
Klageren hadde ikke sannsynliggjort at han var gift med referansepersonen, blant annet som følge av motstrid mellom hans og hennes forklaringer rundt relasjonen. Det forelå ikke sterke menneskelige hensyn, barna får tilstrekkelig omsorg av moren, og de hadde ingen særlige behov.
Klageren fikk avslag på sin søknad om familieinnvandring med sin ektefelle fordi ekteskapet ikke ble anerkjent ettersom klageren var under 18 år på vedtakstidspunktet. Hun fikk heller ikke tillatelse som samboer siden det ikke var sannsynliggjort at ektefellen var skilt fra sine tidligere ektefeller. Hensynet til barnets beste og ektefellens helsesituasjon ble vurdert, men det ble ikke ansett å foreligge sterke menneskelige hensyn.
Klageren fikk ikke fornyet oppholdstillatelsen sin som student. UNE mente hans formål med oppholdet i Norge ikke var å ta heltidsstudier, noe som er et vilkår i utlendingsforskriften. Han hadde arbeidet betydelig mer enn han hadde tillatelse til. Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge i saken. Barnets beste tilsa ikke at han burde få en tillatelse
Saken gjaldt tilbakekall og utvisning fordi klageren hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Ansiktssammenligning avdekket at han hadde søkt om familieinnvandring under en annen identitet. De uriktige opplysningene om identitet ble ansett som vesentlig for saken, og adgangen til å tilbakekalle ble benyttet. Forholdet utgjorde også en alvorlig overtredelse av utlendingsloven, og verken hensynet til klageren selv eller hans familie tilsa at utvisning var uforholdsmessig.
