I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Saken gjaldt tilbakekall og utvisning fordi klageren hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Ansiktssammenligning avdekket at han hadde søkt om familieinnvandring under en annen identitet. De uriktige opplysningene om identitet ble ansett som vesentlig for saken, og adgangen til å tilbakekalle ble benyttet. Forholdet utgjorde også en alvorlig overtredelse av utlendingsloven, og verken hensynet til klageren selv eller hans familie tilsa at utvisning var uforholdsmessig.
Klageren fikk sine midlertidige tillatelser tilbakekalt fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Da hun søkte beskyttelse oppga hun ikke at hun tidligere samme år hadde søkt og fått innvilget visum under en annen identitet og nasjonalitet. Under tiden i Norge, fikk klageren et barn, og UNE la til grunn at barnets beste talte mot utvisning. Etter en helhetsvurdering kom UNE likevel til at utvisning ikke var et uforholdsmessig tiltak.
Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om identitet og beskyttelsesgrunnlag. UNE mente at utvisning var uforholdsmessig av hensynet til hans barn, som hadde særlige behov. Av samme grunn ga UNE en ny midlertidig oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Tillatelsen ble begrenset på grunn av tvil om hans identitet. I stedet for utvisning besluttet UNE at han ikke ville få permanent oppholdstillatelse i fremtiden. Reisebeviset ble inndratt.
Oppholdstillatelsen ble tilbakekalt fordi UNE mente hun hadde forklart seg uriktig da hun søkte om beskyttelse. Nemnda mente at hennes situasjon var vesentlig annerledes enn den hun beskrev da hun kom til Norge og fikk oppholdstillatelse. Forklaringen om seksuell legning kunne ikke legges til grunn. Hun fikk likevel bli i Norge, siden UDI hadde innvilget en ny midlertidig oppholdstillatelse av hensyn til hennes barn.
Klageren fikk avslag på søknaden om beskyttelse, men fikk en begrenset oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. UNE omgjorde delvis sitt tidligere avslag etter en vurdering av barnets beste. Avgjørende var hennes sterke tilknytning til Norge gjennom langvarig opphold, og tilknytning til lokalsamfunnet i form av skole og fritidsaktiviteter. Oppholdstillatelsen ble begrenset fordi hennes mors identitet ikke var sannsynliggjort.
Klagaren og barna hennar fekk tilbakekalt dei tidlegare opphaldsløyvene sine, men dei fekk behalde dei midlertidige opphaldsløyvene gitt av UDI. Ho blei ilagt tilleggstid på tre år. Grunnlaget for tilbakekall var at ho hadde gitt uriktige opplysningar om identiteten sin og nasjonalitet. Ho var pakistansk statsborgar og ikkje afghansk statsborgar slik ho tidlegare hadde opplyst om.
Klageren fikk en begrenset oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 første ledd, jf. femte ledd. Nemndas flertall mente at klageren mest sannsynlig var mindreårig og la avgjørende vekt på barnets beste. I tillegg til alder og særlig sårbarhet, viste flertallet til de humanitære forholdene og en uklar retursituasjon. Klageren hadde ikke lagt frem tilfredsstillende dokumentasjon eller gitt tilfredsstillende opplysninger om sin identitet.
Barn med avledet tillatelse fra mors familieinnvandringstillatelse. Vilkårene for tillatelsen var ikke lenger oppfylt da mor flyttet fra sin ektefelle, og det ble varslet tilbakekall. UNE endret varigheten av tilbakekallet, men opprettholdt ellers UDIs vedtak. Mor og barn hadde i mellomtiden fått innvilget kollektiv beskyttelse.
Klageren søkte om oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin mindreårige sønn i Norge. Søknaden ble avslått fordi klageren ikke hadde fremlagt gyldig pass. UNE mente det ikke var umulig eller urimelig å kreve at klageren fremla pass, og gjorde derfor ikke unntak fra dokumentasjonskravet.
