I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Basert på klagerens forklaring mente UNE at en retur til Afghanistan ikke innebar risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep. Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn og klageren hadde ikke en særlig tilknytning til Norge. Hans kognitive utfordringer ga ikke i seg selv grunnlag for opphold. Han skulle returnere til sin familie, og UNE mente at klageren ville klare seg ved retur. UNE vurderte at han var voksen. Utover klagerens alder, tok ikke UNE stilling til identiteten.
Klageren oppga å være frafallen fra islam, og at han var homofil. UNE la under tvil til grunn at det var tilstrekkelig sannsynlig at han var homofil, og at han var tilbakeholden med å være åpen om sin legning på grunn av risiko for sanksjoner. Han fikk dermed oppholdstillatelse som flyktning etter utlendingsloven § 28,
Klageren fryktet forfølgelse på grunn av aktivitet for det forbudte kurdiske partiet KDPI i Iran. Flere elementer av forklaringen var lite troverdig, og den ble ikke lagt til grunn som noenlunde sannsynlig. UNE mente derfor at klageren ikke hadde beskyttelsesbehov, og klagen ble ikke tatt til følge.
Klagerens søknad om beskyttelse ble avslått. UNE mente at han ikke risikerte forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur til Afghanistan på grunn av politisk aktivitet i hjemlandet eller fordi han var hazara og sjiamuslim. At han hadde oppholdt seg lenge i utlandet endret ikke denne vurderingen. UNE vurderte at det var best for barnet hans at klageren fikk oppholdstillatelse, men dette kunne ikke få avgjørende vekt. Barnet var ikke mer sårbart enn andre barn i samme situasjon.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge. Klageren var voksen, og det var ikke behov for aldersvurdering. Ut ifra klagerens forklaring vurderte UNE at det ikke var individuelle forhold som tilsa at klageren risikerte forfølgelse i hjemlandet. Heller ikke den generelle sikkerhetssituasjonen tilsa at han stod i reell fare for bli utsatt for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur. Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge.
Klageren søkte om beskyttelse fordi han var homofil og fryktet kjærestens familie. Nemnda mente asylforklaringen hans ikke var troverdig. Flertallet fant likevel, under sterk tvil, at klageren hadde sannsynliggjort sin legning. Han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet og hadde dermed krav på beskyttelse i Norge.
Klageren ankom Norge med fly i mars 2025 og fremviste hjemlandets pass og visum utstedt av danske myndigheter. Det ble avdekket at han hadde fremvist forfalskede dokumenter for å få visum. Han ble anholdt ved innreise, og senere dømt for dette. Han søkte så beskyttelse, og viste til at han var utsatt for forfølgelse på grunn av sin politiske aktivitet.
Omgjøringsanmodning ble ikke tatt til følge. Landinformasjon tilsa at klageren ikke ville være utsatt ved en retur ut fra hans beskjedne aktiviteter i Norge.
Etiopisk kvinne fikk avslag på søknad om beskyttelse. Asylforklaringen var ikke troverdig, og hun kunne uansett ta trygt opphold i hovedstaden Addis Abeba. UNHCRs anbefalinger om returer til Etiopia fra 2022 tilsa ikke en annen vurdering. Klageren fikk heller ikke opphold på humanitært grunnlag. Identiteten var ikke tilstrekkelig sannsynliggjort.
