I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Nemnda mente det var en reell fare for straffeforfølgelse av klageren ved retur til Tyrkia på grunn av tillagt politisk oppfatning og tilknytning til Gülen-bevegelsen. Klagerens forklaring ble lagt til grunn. Nemnda la vekt på en frifinnende straffedom og at saken var anket. Barnet oppfylte ikke vilkårene for flyktningstatus på selvstendig grunnlag, men hadde avledet rett til beskyttelse.
Klageren ble innvilget oppholdstillatelse etter utl. § 38 av UDI, og klaget over den delen av vedtaket som gjaldt avslag på status som flyktning. UNE mente klageren ikke ville risikere forfølgelse ved retur.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge fordi UNE mente at en tilbakevenning til Tyrkia ikke innebar en reell risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep som følge av hans tilknytning til Gülen-bevegelsen. Han hadde sonet en straffedom for dette. Klagerens forklaring ble bare delvis lagt til grunn.
Ukrainsk kvinne var ikke omfattet av kollektiv beskyttelse. Det var ikke risiko for forfølgelse ved retur til Ukraina, og klageren kunne ta opphold i trygge områder.
Klage over avslag på søknad om beskyttelse førte ikke frem. Det var ikke feil å unnlate alderstest, siden klageren var åpenbart overårig. Klagerens troverdighet var svekket slik at hans forklaring om beskyttelsesbehov ikke ble lagt til grunn. Den generelle sikkerhetssituasjonen, eller klagerens individuelle situasjon, tilsa ikke vern mot retur.
UNE omgjorde ikke tidligere vedtak med avslag på beskyttelse, fordi det ikke var noen opplysninger som tilsa at klageren risikerte forfølgelse i hjemlandet ved retur til Iran. Klagerens politiske aktiviteter skilte seg ikke vesentlig ut fra mengden av andre eksil-iraneres regimekritiske aktiviteter, og klageren fremstod ikke som en drivkraft på denne arenaen som myndighetene var ute etter. Det ble vist til tidligere vedtak.
Klageren fryktet forfølgelse på grunn av aktivitet for det forbudte kurdiske partiet KDPI i Iran. Flere elementer av forklaringen var lite troverdig, og den ble ikke lagt til grunn som noenlunde sannsynlig. UNE mente derfor at klageren ikke hadde beskyttelsesbehov, og klagen ble ikke tatt til følge.
Basert på klagerens forklaring mente UNE at en retur til Afghanistan ikke innebar risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep. Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn og klageren hadde ikke en særlig tilknytning til Norge. Hans kognitive utfordringer ga ikke i seg selv grunnlag for opphold. Han skulle returnere til sin familie, og UNE mente at klageren ville klare seg ved retur. UNE vurderte at han var voksen. Utover klagerens alder, tok ikke UNE stilling til identiteten.
Klageren oppga å være frafallen fra islam, og at han var homofil. UNE la under tvil til grunn at det var tilstrekkelig sannsynlig at han var homofil, og at han var tilbakeholden med å være åpen om sin legning på grunn av risiko for sanksjoner. Han fikk dermed oppholdstillatelse som flyktning etter utlendingsloven § 28,
Klagerens søknad om beskyttelse ble avslått. UNE mente at han ikke risikerte forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur til Afghanistan på grunn av politisk aktivitet i hjemlandet eller fordi han var hazara og sjiamuslim. At han hadde oppholdt seg lenge i utlandet endret ikke denne vurderingen. UNE vurderte at det var best for barnet hans at klageren fikk oppholdstillatelse, men dette kunne ikke få avgjørende vekt. Barnet var ikke mer sårbart enn andre barn i samme situasjon.
