I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi klageren ved ankomst til Norge hadde gitt uriktige opplysninger om at hun var enslig mindreårig. Tillatelsene ville ikke ha blitt innvilget dersom utlendingsmyndighetene hadde vært kjent med at hennes foreldre befant seg i Norge da hun fikk opphold her.
UNE kalte tilbake klagerens oppholdstillatelse fordi hennes mor hadde gitt uriktige opplysninger da hun søkte om beskyttelse. Klageren fikk ny oppholdstillatelse fordi nemnda mente hun risikerte kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet.
Tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse på bakgrunn av at hennes foreldre hadde gitt uriktige opplysninger om identitet. Nemnda tok stilling til om klageren skulle gis ny midlertidig oppholdstillatelse basert på sterke menneskelige hensyn og særlig tilknytning til riket etter utlendingsloven § 38.
UNE mente at det ikke var grunnlag for å tilbakekalle klagerens oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker. Han hadde arbeidet heltid for en arbeidsgiver og hatt deltidsjobber i tillegg. UNE mente i motsetning til UDI at lovverket ikke var til hinder for dette.
Klagerens tillatelse i familieinnvandring med ektefelle ble tilbakekalt fordi UNE mente at klagerens hovedformål med ekteskapet var å skaffe seg et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap).
UDIs vedtak om å tilbakekalle klagerens tillatelser ble omgjort fordi nemndas flertall mente det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at klageren hadde fått tillatelsene på uriktig grunnlag. Vedtaket om å utvise ham ble også omgjort som følge av dette.
Klageren fikk beholde sitt norske statsborgerskap fordi nemnda mente det ville være uforholdsmessig å kalle det tilbake. Nemnda la stor vekt på klagerens helseproblemer i Norge, og at disse var langvarige og kunne ha årsak i forhold fra før hun kom til Norge. Nemnda la også vekt på at hun hadde medvirket til å avklare identiteten, hennes tilknytning til Norge og at hun var godt integrert.
Klageren fikk tilbakekalt statsborgerskapet fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet til norske myndigheter og fortiet at hun hadde fått oppholdstillatelse med en annen identitet. Nemnda kom til at det ikke var uforholdsmessig med tilbakekall, til tross for lang botid og relativt god integrering i Norge. Nemnda vurderte også om det var gyldig forfall i saken som tilsa at nemndmøtet bør utsettes på nytt.
Klagerens oppholdskort gitt på grunnlag av samboerskap med en EØS borger ble tilbakekalt. Han hadde ikke lenger oppholdsrett fordi parets samboerskap hadde opphørt.
