Sist oppdatert: 15.07.2020 15.07.2020

Sammendrag: Tilbakekall

Klagerens oppholdstillatelse ble tilbakekalt fordi hun hadde oppholdt seg utenfor Norge for lenge i løpet av tillatelsens varighet.

Bakgrunn

Klageren ble innvilget oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin ektefelle. Det var en forutsetning for tillatelsen at klageren og ektefellen bodde sammen i Norge. Sammen med vedtaket fikk klageren et brev hvor hun ble informert om at hun kunne reise inn og ut av landet, men måtte bo i Norge i minst seks måneder i året. Dersom hun ikke gjorde det, kunne oppholdstillatelsen trekkes tilbake.

Klageren oppholdt seg i utlandet i over 500 dager i løpet av de 730 dagene tillatelsen gjaldt. UDI fattet derfor vedtak om å tilbakekalle oppholdstillatelsen hennes.

I klagen forklarte klageren at hun hadde mistet jobben i Norge på grunn av økonomiske problemer i bransjen. Hun hadde ikke lyktes med å finne en ny jobb i Norge, men hadde i stedet fått jobb i Danmark. Hun forklarte at hun hadde søkt på flere stillinger i Norge, og hadde et sterkt ønske om å tilbringe tid med sin familie og varig bosette seg i Norge.

UNEs vurdering

UNE påpekte at det var en grunnleggende forutsetning for klagerens tillatelse at hun skulle bruke den til å bo i Norge. I utgangspunktet må en utlending som får oppholdstillatelse i Norge oppholde seg mer i Norge enn i utlandet, det vil si minst seks måneder i løpet av en ettårig tillatelse (se utlendingsloven § 60 femte ledd).

I dette tilfellet hadde klageren etter UNEs vurdering oppholdt seg mer i utlandet enn i Norge i løpet av tillatelsens varighet. UNE viste til at klageren ble uttrykkelig informert om kravet om å oppholde seg i Norge da tillatelsen ble innvilget. UNE mente at årsaken til utenlandsoppholdet, altså at klageren mistet jobben i Norge og fikk arbeid i Danmark, ikke kunne gis avgjørende vekt i vurderingen.

UNE mente at det å tilbakekalle tillatelsen ikke ville gi konsekvenser som veide tyngre enn hensynene som talte for å tilbakekalle tillatelsen. UNE viste blant annet til at klageren hadde oppholdstillatelse i Danmark og dermed kunne oppholde seg i Norge i inntil 90 dager i løpet av enhver 180-dagersperiode. Hun ville altså kunne utøve familieliv med familien i Norge i samme omfang som hun hadde gjort de siste årene også fremover i tid.

UNE konkluderte med at klagerens oppholdstillatelse skulle tilbakekalles.

 

Var dette sammendraget nyttig?