Frykt for terrorgrupper og militser er den vanligste årsaken til at irakere søker beskyttelse i Norge.

Få klager blir tatt til følge. Mange saker blir avslått fordi vi ikke tror på forklaringen som gis. Andre kan få beskyttelse i andre deler av Irak enn der de kommer fra.

Hva vurderer vi?

Mange av de som søker beskyttelse i Norge viser til sikkerhetssituasjonen på hjemstedet. Det kan dreie seg om frykt for terrorgruppen ISIL eller for sjiamuslimske militsgrupper. Frykten skyldes både at gruppene har kontrollen i lokalområder og faren for terror andre steder. Størstedelen av landet er likevel ikke så farlig at alle som kommer derfra trenger beskyttelse i Norge.

Flere sier de er utsatt for fare fordi de tilhører etniske religiøse minoriteter. Her vil UNE vurdere om søkerne kan få beskyttelse i andre deler av hjemlandet.

Private konflikter og æresrelatert vold er også en årsak til at irakere søker beskyttelse i Norge. I mange av disse tilfellene tror vi ikke på det de forteller.

Søkerne har gjerne id-dokumenter, som nasjonalt id-kort, statsborgerbevis eller pass. Irakiske dokumenter alene er ikke troverdige nok til å dokumentere identiteten til søkerne. De kan være med på å sannsynliggjøre at søkeren er fra Irak, men ikke dokumentere det.

Myndighetene utsteder biometriske pass. Irakere i Norge kan søke om pass ved ambassaden i Stockholm. Vi mener det er sannsynlig at de som har pass er borgere av Irak, men det er usikkert om opplysningene i passet er riktige. Derfor kan vi ikke si at identiteten er avklart selv om søkeren har pass.

UNE gir sjelden beskyttelse der UDI har avslått søknaden. Vi omgjør noen få saker fordi vi mener søkeren ikke kan få beskyttelse andre steder i hjemlandet.

Vi gir også noen ganger tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn, som oftest barns tilknytning til Norge.

Vi bruker mange ulike kilder. Mye av informasjonen vi bruker er samlet inn av Landinfo, som lager rapporter om temaer som er viktige for UDI og UNE. I tillegg er anbefalingene fra UNHCR viktige. Vi leser også rapporter fra UNAMI og Institute for the Study of War, og følger med på hva media og andre organisasjoner rapporterer.

UNEs statistikk

Tallene inkluderer klagesaker og anmodninger om omgjøring av UNEs vedtak.

Saker behandlet i 2016
631
Saker behandlet i 2015
455
Andel nemndmøter 2016
11%
Andel nemndmøter 2015
6%
Andel endrede vedtak 2016
5%
Andel endrede vedtak 2015
10%

Nemndmøter i UNE kan være både med og uten personlig fremmøte.

Endrede vedtak betyr at UNE har tatt klagesaken eller omgjøringsanmodningen til følge eller delvis til følge.