Frykt for terrorgrupper og militser er den vanligste årsaken til at irakere søker beskyttelse i Norge.

Få klager blir tatt til følge. Mange saker blir avslått fordi vi ikke tror på forklaringen som gis. Andre kan få beskyttelse i andre deler av Irak enn der de kommer fra.

Hva vurderer vi?

Mange av de som søker beskyttelse i Norge viser til sikkerhetssituasjonen på hjemstedet. Det kan dreie seg om frykt for terrorgruppen Den islamske stat i Irak og Levanten (ISIL) eller for sjiamuslimske militsgrupper. Grunnen til at søkere frykter ISIL er at ISIL befinner seg i noen områder og at ISIL utfører terroraksjoner i områder der de ikke har kontroll selv. De sjiamuslimske militsgruppene samarbeider med irakiske myndigheter i mange områder og har mye makt. Søkere som frykter sjiamuslimske militsgrupper kan deles inn i to grupper: de som frykter å bli tvangsrekruttert, og de som har en konflikt med en sjiamuslimsk militsgruppe.

Flere sier de er utsatt for fare fordi de tilhører etniske religiøse minoriteter, som for eksempel yezider, shabakker og kaka’ier. Her vil UNE vurdere om søkerne kan få beskyttelse i de kurdiske selvstyreområdene (KRI).

Private konflikter og æresrelatert vold er også en årsak til at irakere søker beskyttelse i Norge.

Alle som søker asyl i Norge har plikt til å medvirke til å avklare sin egen identitet. Søkere som har pass må levere inn dette. Også andre dokumenter kan fungere som bevis for identitet. De som ikke har id-dokumenter har plikt til å gjøre sitt beste for å skaffe det.

Vi konkluderer med at en søkers identitet er enten sannsynliggjort eller ikke sannsynliggjort:

Sannsynliggjort identitet: Vi mener det er sannsynlig at søkeren er den han sier han er. Dokumenter og søkerens forklaring kan bidra til å sannsynliggjøre identiteten. Hovedregelen er at identiteten til en søker må være sannsynliggjort for at oppholdstillatelse kan gis.

Ikke sannsynliggjort: Vi mener det ikke er sannsynlig at søkeren er den han sier han er. Det skjer når søkeren ikke har medvirket til å avklare hvem han er og hvor han kommer fra, for eksempel ved å gi uriktige opplysninger. Hvorfor vi mener at identiteten ikke er sannsynliggjort, skal alltid stå i vedtaket.

Søkerne har gjerne id-dokumenter, som nasjonalt id-kort, statsborgerbevis eller pass. Irakiske dokumenter alene er ikke troverdige nok til å dokumentere identiteten til søkerne. De kan være med på å sannsynliggjøre at søkeren er fra Irak, men ikke dokumentere det.

Myndighetene utsteder biometriske pass. Irakere i Norge kan søke om pass ved ambassaden i Stockholm. Vi mener det er sannsynlig at de som har pass er borgere av Irak, men det er usikkert om opplysningene i passet er riktige. Derfor kan vi ikke si at identiteten er avklart selv om søkeren har pass.

I tillegg til det søkerne forklarer, vurderer vi alltid om det er så farlig på stedet de kommer fra at de trenger beskyttelse. Dette kaller vi vurderingen av sikkerhetssituasjonen. Både internasjonal rettspraksis og avgjørelser fra flere stornemnder i UNE, viser at terskelen for å gi en tillatelse på grunn av sikkerhetssituasjonen i et land er høy.

For å gi en tillatelse må det generelle voldsnivået være slik at enhver person utsettes for en reell fare bare ved å være til stede i området. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har flere ganger uttrykt at dette bare vil være aktuelt i ekstreme tilfeller av voldelige og urolige situasjoner.

Situasjonen i mange områder av Irak har i løpet av 2017 blitt forbedret. De fleste av UNEs søkere er fra områder av Irak som ikke er så farlige at de trenger beskyttelse, som det kurdiske selvstyreområdet (KRI), Bagdad og Sør-Irak. Situasjonen er en annen i Sentral-Irak, som vi anser som et sårbart område.

Mange av søkerne er kurdere fra det kurdiske selvstyreområdet (KRI). Her er situasjonen stabil, og har vært det lenge, og det er ingen som får tillatelse på grunn av sikkerhetssituasjonen alene. Etter folkeavstemningen om kurdisk uavhengighet høsten 2017, var det sammenstøt mellom den irakiske hæren og kurdisk peshmerga. Denne situasjonen stabiliserte seg likevel raskt, og påvirket derfor ikke vår vurdering av sikkerhetssituasjonen. 

Søkere fra Bagdad får ikke beskyttelse i dag på grunn av sikkerhetssituasjonen alene. I løpet av 2017 har situasjonen forbedret seg vesentlig fordi myndighetene har fått bedre kontroll og svekket ISILs kapasitet til å utføre terroraksjoner. En stornemnd i UNE vurderte sikkerhetssituasjonen i Bagdad i juni 2015, da voldsnivået og omfanget av terroraksjoner var mye høyere enn i dag. Stornemnda kom til at den generelle sikkerhetssituasjonen ikke var så alvorlig at det i seg selv utløste krav på beskyttelse. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen vurderte sikkerhetssituasjonen i Bagdad i 2016 (PDF, ekstern lenke), og kom til samme konklusjon. Den voldelige kriminaliteten, utpressingen og trakasseringen som finnes i Bagdad i dag, gir ikke generelt vern mot å dra tilbake til Irak. 

Sentral-Irak anser vi som et sårbart område. I denne delen av Irak ligger provinsene Anbar, Ninewa, Kirkuk, Salah al-Din og Diayla, som tidligere var kontrollert av ISIL. VI vurderer sikkerhetssituasjonen i enkelte av disse områdene for å være på et slikt nivå at tillatelse i utgangspunktet gis, i andre områder vurderes situasjonen konkret i hver enkelt sak. Selv om det siste ISIL-kontrollerte området ble gjenerobret i slutten av 2017, har ISIL fremdeles tilstedeværelse og utfører daglige angrep mot især sjia-militser. Dette er ett av momentene som gjør at vi anser Sentral-Irak som sårbart i dag. At områder som tidligere var ISIL-kontrollerte, er sårbare, er i tråd med anbefalingene som FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) kom med i 2015. 

Vi har noen få søkere fra Sør-Irak. Forekomsten av angrep rettet mot sivilbefolkningen i området er lav. Det gis derfor ikke tillatelser på grunn av den generelle sikkerhetssituasjonen.

UNE gir sjelden beskyttelse der UDI har avslått søknaden. Vi omgjør noen få saker fordi vi mener søkeren ikke kan få beskyttelse andre steder i hjemlandet.

Vi gir også noen ganger tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn, som oftest barns tilknytning til Norge.

Vi bruker mange ulike kilder. Mye av informasjonen vi bruker er samlet inn av Landinfo, som lager rapporter om temaer som er viktige for UDI og UNE. I tillegg er anbefalingene fra UNHCR viktige. Vi leser også rapporter fra UNAMI og Institute for the Study of War, og følger med på hva media og andre organisasjoner rapporterer.

UNEs statistikk

Tallene inkluderer klagesaker og anmodninger om omgjøring av UNEs vedtak.

Saker behandlet i 2017
919
Saker behandlet i 2016
631
Andel nemndmøter 2017
13 %
Andel nemndmøter 2016
11 %
Andel endrede vedtak 2017
12 %
Andel endrede vedtak 2016
5 %

Nemndmøter i UNE kan være både med og uten personlig fremmøte.

Endrede vedtak betyr at UNE har tatt klagesaken eller omgjøringsanmodningen til følge eller delvis til følge.