Lov og rett

Foto: bigstockphoto

UDI og UNE kan ikkje vektleggje tvangsretur når dei vurderer om ein asylsøkjar treng beskyttelse.

I dag bygger UDI og UNE sine vedtak på ein premiss om at asylsøkjaren vil følge vedtaket og reise heim frivillig dersom det blir eit avslag. Høyesteretts dom (ekstern lenke) bekrefter at det er riktig tilnærming for asylsaker.

Returplikt

I dommen uttaler retten at:

«Dersom konsekvenser av potensiell tvangsretur skulle kunne vektlegges ved vurderingen av om forfølgelsesrisikoen kan gi asylstatus, vil returplikten som lovens ordning bygger på, kunne bli illusorisk. Dette ville åpne muligheter for søkeren til å posisjonere seg under søknadsbehandlingen. Lovens ordning ville i så fall undergraves.»

Høgsterett kom til at verken flyktningkonvensjonen eller utlendingslova gav haldepunkt for at UDI og UNE skulle vektleggje situasjonen ved ein eventuell tvangsretur.

Lova gir garantiar

I dommen viser retten til lova sitt system og at vurderinga av kva ein tvangsretur inneber av risiko for utlendingen, blir lagt til tidspunktet for ei eventuell utsending:

«Loven inneholder garantier som skal sikre at en utlending som har fått avslag på søknad om flyktningstatus, ved utsendelsen ikke likevel skal risikere forfølgelse eller umenneskelig behandling mv. Det er også fremlagt forvaltningspraksis som viser at man søker å beskytte utlendingen mot dette. Tvangsretur gjennomføres da på en måte som begrenser utlendingens eksponering overfor hjemstaten, for eksempel ved at vedkommende ikke følges av norske myndigheter helt frem til grensen. Slik forsiktighet praktiseres der man ut fra landkunnskap anser det som usikkert om den returnerte vil risikere reaksjoner i form av forfølgelse dersom det blir kjent at vedkommende er tvangsreturnert.»

Ny behandling i lagmannsretten

Høgsterett sin dom opphevar lagmannsretten sin dom. Saka skal derfor tilbake til lagmannsretten, som vil behandle saka på nytt i tråd med premissane i dommen frå Høgsterett. Saken skal etter planen opp 24. - 25. november 2020.

Bakgrunn

Saka som var oppe i Høgsterett 1. september, gjaldt ei iransk kvinne. Det var UNE som anka dommen etter at UNE sitt vedtak blei kjent ugyldig av lagmannsretten. Du kan lese meir om vurderinga til lagmannsretten og bakgrunn i denne artikkelen.