Søk i praksisbasen

Klageren søkte om beskyttelse i Norge fordi han hadde konvertert til kristendommen. Han fikk avslag på søknaden fordi UNE mente forklaringen hans ikke var troverdig. Det var heller ikke var farlig for ham å reise tilbake til hjemlandet.

Klageren ba UNE om å omgjøre sitt tidligere avslag på hennes asylsøknad, og kom med nye opplysninger i saken. UNE mente fortsatt at asylforklaringen hennes ikke var troverdig, og endret ikke sin tidligere vurdering.

Klagerne fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring til Norge fordi de ikke hadde fremlagt gyldig pass. UNE mente det ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.

Klageren fikk søknaden om familieinnvandring avslått på formelt grunnlag fordi han ikke hadde lovlig opphold på søknadstidspunktet. Det forelå ikke sterke rimelighetsgrunner som gjorde at søknaden likevel burde vurderes.

Klageren fikk ikke fornyet sitt utlendingspass og ble henvist til å kontakte hjemlandets myndigheter. Klageren hadde mulighet til å skaffe seg hjemlandets pass og fikk pass for enkeltreise i UDIs tidligere vedtak for å gjøre nettopp det. Klageren benyttet seg ikke av denne muligheten. Det var heller ikke særlige grunner som tilsa at klageren kunne få utlendingspass.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring til Norge fordi det ikke var sannsynliggjort at hun var gift med referansepersonen.

Klageren fikk tilbakekalt deler av oppholdstillatelsen fordi han ikke hadde hatt samvær med sine barn av det omfanget som var forutsatt i tillatelsen.

Klageren fikk ikke arbeidstillatelse som faglært arbeidstaker fordi UNE mente at det ikke var sannsynliggjort at hoveddelen av arbeidet krevde kompetanse som faglært.

Klageren fikk avslag på søknaden om arbeidstillatelse som faglært arbeidstaker fordi den aktuelle jobben ikke krevde faglært kompetanse.

UNE kalte tilbake klagerens norske statsborgerskap fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Han ble også utvist med varig innreiseforbud.