Sist oppdatert:
22.12.2022
22.12.2022
Sammendrag: Utvisning
Klageren hadde arbeidet uten tillatelse i 23 dager. Arbeidet kunne knyttes til arbeidslivskriminalitet. Han ble derfor utvist med 2 års innreiseforbud.
Bakgrunn
En russisk borger med oppholdstillatelse i et EU-land hadde jobbet med byggearbeid for et firma i 23 dager før han søkte om skattekort. Han hadde ikke fått lønn for jobben enda. Han ble kontrollert av politiet da han søkte om skattekort på Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. UDI mente han hadde arbeidet ulovlig i Norge og at arbeidet kunne knyttes til arbeidslivskriminalitet. Han ble derfor utvist med 2 års innreiseforbud, og meldt inn i Schengen Informasjonssystem (SIS).
I klagen skrev advokaten at klageren trodde han kunne arbeide i Norge når han hadde oppholdstillatelse i EU. Arbeidsforholdet var av veldig kort varighet, og klageren hadde selv møtt opp hos myndighetene. Advokaten mente derfor at to års utvisning var en for streng reaksjon.
Advokaten mente også at utvisning i dette tilfellet ikke var et rimelig tiltak av hensyn til klageren (at utvisningen var uforholdsmessig). Det ville frata ham muligheten til å arbeide i hele Schengen og dermed ville ramme ham hardt økonomisk.
Vurdering og konklusjon
UNE var enig med UDI i at klageren hadde arbeidet ulovlig i Norge. UNE la ikke vekt på at klageren trodde han hadde lov til å arbeide i Norge. Klageren har selv ansvar for å sette seg inn i reglene for opphold og arbeid i Norge.
Fordi klageren arbeidet uten å ha skattekort, kunne arbeidet knyttes til arbeidslivskriminalitet. Det er brudd på norske regler om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter. Slikt arbeid bidrar til å minimalisere produksjonskostnadene for varer og tjenester i Norge, undergraver norske samfunnsstrukturer og virker konkurransevridende.
For arbeid som kan knyttes til arbeidslivskriminalitet er det nok at arbeidet er påbegynt for at utlendingsmyndighetene vurderer to års utvisning.
UNE mente at klagerens handlinger var alvorlige brudd på utlendingsloven, og var ikke enig med advokaten i at det var uforholdsmessig å utvise klageren. Klageren hadde ingen tilknytning til Norge. Hvis han ønsket å arbeide i andre europeiske land kan han fortsatt søke om tillatelse til det. EU-landet han har oppholdstillatelse i kunne også be Norge om å slette innmeldingen i SIS.