Søk i praksisbasen

Klageren hadde fått oppholdstillatelse og senere norsk statsborgerskap basert på opplysninger om at han var statsløs palestiner. Da han senere ble verifisert som jordansk borger, kalte UDI tilbake statsborgerskapet. UNE mente at det var uforholdsmessig å tilbakekalle tillatelsen. Nemnda la avgjørende vekt på at klagerens barn ikke fikk tilbakekalt sine statsborgerskap og var for små til å oppholde seg i Norge alene.

Klageren fikk ikke oppholdskort som familiemedlem til en EØS-borger, fordi UNE mente hovedhensikten hans med å inngå ekteskapet var å få oppholdskort.

Klageren søkte om varig oppholdskort som familiemedlem til en EØS-borger. Han fikk avslag fordi det ikke var dokumentert at referansepersonen hadde hatt sammenhengende lovlig opphold i Norge i fem år. I tillegg manglet klageren sykeforsikring.

Klagerens oppholdstillatelse ble tilbakekalt fordi hun mot bedre vitende hadde gitt uriktige opplysninger om sin sivilstatus og disse opplysningene hadde hatt vesentlig betydning for vedtaket.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som sesongarbeider fordi UNE mente arbeidet hun var tilbudt ikke var sesongbasert virksomhet.

Klageren fikk formelt avslag på søknad om arbeidstillatelse. Hun hadde ikke kompetanse som faglært og oppfylte ingen av unntakene for å kunne søke fra Norge. Hun måtte reise ut av Norge og kunne søke på nytt fra hjemlandet. Vilkårene for å få arbeidstillatelse ble derfor ikke vurdert.

Klageren hadde ikke oppholdt seg i Norge med oppholdsrett som EØS-borger de siste tre årene. UNE avslo derfor klagen på vedtak om norsk statsborgerskap.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse med ektefellen i Norge, fordi kravet til forsørgelse (underhold) ikke var oppfylt. Referansepersonen drev eget enkeltpersonforetak, men det var ikke innrapportert inntekt til Skatteetaten. Det var heller ikke innsendt dokumentasjon på inntekt.

UDI kalte tilbake klagerens statsborgerskap fordi de mente hun hadde gitt uriktige opplysninger om bosted og hensikten om å forbli bosatt i Norge da hun søkte om norsk statsborgerskap. Nemnda mente at hun ikke hadde gitt uriktige opplysninger og at det dermed ikke var grunnlag for tilbakekall.

Klageren kunne ikke søke om oppholdstillatelse fra Norge fordi hun ikke hadde lovlig opphold på søknadstidspunktet (formelt avslag). En søknad som fremmes fra Norge regnes ikke som levert før søkeren har møtt personlig hos politiet. Praktiske årsaker ved å vente med å bestille time hos politiet var ikke en sterk rimelighetsgrunn til å behandle søknaden.