Søk i praksisbasen

Klageren fikk søknaden om familieinnvandring avslått på formelt grunnlag fordi han ikke hadde lovlig opphold på søknadstidspunktet. Det forelå ikke sterke rimelighetsgrunner som gjorde at søknaden likevel burde vurderes.

Klageren sendte inn ny dokumentasjon på sin politiske aktivitet og konvertering til kristendommen, men UNE omgjorde ikke sitt tidligere asylavslag.

UNE opphevet UDIs utvisningsvedtak. Nemnda kom til at det var uforholdsmessig å utvise klageren på grunn av hans unge alder ved ankomst, på tross av at han var dømt for veldig alvorlig kriminalitet.

Klageren fikk ikke oppholdskort som familiemedlem til en EØS-borger. Det var ikke dokumentert at hans norske kone hadde utøvet EØS-rettigheter i det europeiske landet de flyttet til Norge fra.

Klagerens oppholdstillatelse ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. UNE mente han bevisst hadde gitt uriktig informasjon, og skaffet seg opphold på falske premisser. Han ble også utvist fra Norge med varig innreiseforbud.

Klageren fikk ikke opphevet begrensingene i sin midlertidig oppholdstillatelse. UNE mente det fortsatt var tvil om hennes identitet.

Klageren fikk familieinnvandring med ektefelle i Norge. Det var åpenbart at ekteskapet var inngått frivillig og det var derfor grunn til å gjøre unntak fra kravet om at begge ektefeller må ha fylt 24 år.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin norske samboer fordi de ikke hadde bodd sammen i et fast og etablert samboerforhold i minst to år.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med norsk ektefelle. Det var ikke dokumentert at ektefellen var registrert som skilt fra sin tidligere ektefelle i Eritrea.

Klageren hadde dobbelt statsborgerskap, men mistet det norske da hun fylte 22 år fordi hun ikke hadde bodd lenge nok i Norge eller Norden. Hun fikk ikke sitt norske statsborgerskap tilbake fordi hun ikke var omfattet av vilkårene for gjenerverv.