I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
UNE tilbakekalte deler av klagerens oppholdstillatelse. Forutsetningen for hennes tillatelse var at hun skulle være au pair i Norge. Da klageren ble oppsagt som au pair før tillatelsen utløp, var denne forutsetningen ikke lenger oppfylt.
Klageren fikk familieinnvandring med sin samboer i Norge. Det var åpenbart at samlivet var frivillig og det var derfor grunn til å gjøre unntak fra kravet om at begge partene må ha fylt 24 år.
Klageren fikk permanent oppholdstillatelse. UNE mente at klageren ikke var omfattet av kravet om opplæring og prøve i norsk. Hun fikk første tillatelse som ga grunnlag for permanent oppholdstillatelse før lovendringen av introduksjonsloven 01.01.2017, og hun søkte før fylte 55 år.
Klageren fikk ikke arbeidstillatelse som faglært arbeidstaker i Norge, fordi hun ikke var tilbudt heltidsarbeid. UNE vurderte ikke om de andre vilkårene for tillatelse var oppfylt.
Klageren hadde en midlertidig begrenset oppholdstillatelse fordi han var ekskludert fra flyktningstatus. Han ba om opphold på humanitært grunnlag fordi han hadde helseproblemer, men UNE mente at problemene ikke var alvorlige nok. Hans tilknytning til Norge ga heller ikke grunnlag for å gi ham tillatelse på humanitært grunnlag.
UNE kalte tilbake klagerens norske statsborgerskap fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Han ble også utvist med varig innreiseforbud.
Klagerens far hadde gitt uriktige opplysninger om sin og familiens identitet, og klagerens oppholdstillatelse ble derfor tilbakekalt. Han fikk imidlertid en ny oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
Klageren fikk tilbakekalt statsborgerskapet fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet, bakgrunn og asylgrunnlag. Han hadde også fortiet at han tidligere hadde søkt om tillatelse i Norge med en annen identitet. Nemnda kom frem til at det ikke var uforholdsmessig med tilbakekall, til tross for lang oppholdstid.
Klageren kunne ikke søke om oppholdstillatelse fra Norge fordi hun ikke hadde lovlig opphold på søknadstidspunktet (formelt avslag). En søknad som fremmes fra Norge regnes ikke som levert før søkeren har møtt personlig hos politiet. Praktiske årsaker ved å vente med å bestille time hos politiet var ikke en sterk rimelighetsgrunn til å behandle søknaden.
Klageren oppga å være fosterbarn, men fikk ikke familieinnvandring fordi samtykke fra Barne-, ungdoms- og familieetaten ikke er gitt. Han var heller ikke et etablert medlem av referansepersonens (adoptivmors) husstand. Han hadde ikke bodd sammen med de oppgitte adoptivforeldrene på 10-15 år.
