I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren oppga å være fosterbarn, men fikk ikke familieinnvandring fordi samtykke fra Barne-, ungdoms- og familieetaten ikke er gitt. Han var heller ikke et etablert medlem av referansepersonens (adoptivmors) husstand. Han hadde ikke bodd sammen med de oppgitte adoptivforeldrene på 10-15 år.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin voksne datter i Norge fordi hun ikke var uten slektninger i hjemlandet. Sønnen, som også oppholdt seg i Norge, hadde ikke en oppholdstillatelse som ga grunnlag for permanent opphold.
Klageren hadde en midlertidig begrenset oppholdstillatelse fordi han var ekskludert fra flyktningstatus. Han ba om opphold på humanitært grunnlag fordi han hadde helseproblemer, men UNE mente at problemene ikke var alvorlige nok. Hans tilknytning til Norge ga heller ikke grunnlag for å gi ham tillatelse på humanitært grunnlag.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi det ikke var nødvendig med faglært kompetanse i den jobben hun hadde fått tilbud om.
Klageren fikk tilbakekalt statsborgerskapet fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet, bakgrunn og asylgrunnlag. Han hadde også fortiet at han tidligere hadde søkt om tillatelse i Norge med en annen identitet. Nemnda kom frem til at det ikke var uforholdsmessig med tilbakekall, til tross for lang oppholdstid.
Klagerens far hadde gitt uriktige opplysninger om sin og familiens identitet, og klagerens oppholdstillatelse ble derfor tilbakekalt. Han fikk imidlertid en ny oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
Klageren var ikke omfattet av kravet om opplæring i samfunnskunnskap i utlendingsloven § 62 første ledd bokstav e fordi han fikk sin første oppholdstillatelse i Norge som dannet grunnlag for permanent oppholdstillatelse før 01.01.2017 og han hadde fylt 55 år.
Klageren ble utvist med varig innreiseforbud. Klageren var straffedømt flere ganger, og UNE mente at hensynet til offentlig orden tilsa at han skulle utvises. UNE mente også at han utgjorde en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn.
Klageren fikk familiegjenforening med ektefelle i Norge. UNE var ikke enig med UDI om at det var mest sannsynlig at klagerens hovedformål med ekteskapet var å skaffe seg grunnlag for opphold i Norge (omgåelsesekteskap). UNE vektla at partene bodde sammen i lengre perioder før frieriet og ekteskapsinngåelsen, og etter at de ble gift i Norge. Klageren hadde også oppholdstillatelse i et annet europeisk land da han fridde.
