Sammendrag: Statsborgerskap

Sakens bakgrunn

Klageren søkte om norsk statsborgerskap i 2020.  Hun opplyste i søknaden at hun skulle studere og bo i Polen fra 2020 til 2025.

UDI avslo søknaden og viste blant annet til at klageren ikke oppfylte vilkåret om å være bosatt i Norge og ha til hensikt å forbli bosatt her.

I klagen forklarte klageren blant annet at hun var bosatt i Norge, men hadde flyttet til Polen for å studere. Studiene var på engelsk, og i Polen ble hun regnet som en utenlandsk student. Hun hadde fått lån fra Norge, og alt var godkjent. Hun skulle ha praksis i Norge og skulle tilbake på jobb her når studiene var fullført.

UNEs vurdering

UNE påpekte at for å få statsborgerskap i Norge er det et vilkår at klageren er og vil forbli bosatt i riket, se statsborgerloven § 7 første ledd bokstav c.

UNE la til grunn at klageren ikke var bosatt i Norge da saken ble behandlet, men var i gang med studiene i Polen. Klageren var fortsatt registrert med bostedsadresse i Norge. Hun hadde ikke opplyst om hvor ofte og lenge hun skulle oppholde seg i Norge i løpet av studietiden i Polen. UNE la til grunn at studiet i Polen var et heltidsstudium, og at hun oppholdt seg mer i Polen enn i Norge. UNE mente det ikke var opplysninger i klagen som tilsa noe annet.

UNE presiserte at vilkåret om å forbli bosatt i Norge anses som oppfylt selv om klageren skal ha midlertidig opphold i utlandet i forbindelse med studier, se statsborgerforskriften § 2-1. Denne bestemmelsen omhandler imidlertid personer som i fremtiden skal ta midlertidig opphold i utlandet.

UNE mente at klageren ikke oppfylte vilkåret om å være bosatt i Norge. Det var heller ikke "særlig sterke grunner" i saken som kunne begrunne unntak fra vilkårene for norsk statsborgerskap, se statsborgerloven § 19. Dette er en snever unntaksbestemmelse for svært sjeldne og spesielle tilfeller.