Søk i praksisbasen

Klageren ba UNE endre sitt tidligere vedtak fordi hun hadde forlatt islam og blitt del av en kristen menighet. UNE mente det ikke var troverdig at klageren hadde konvertert.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin far i Norge fordi faren ikke hadde del i foreldreansvaret. Klageren hadde fylt 18 år på UNEs vedtakstidspunkt, men vilkårene for en oppholdstillatelse var heller ikke oppfylt på 18 års dagen. Klageren ble heller ikke ansett som forsørget barn over 18 år.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge. Det var ikke dokumentert at ektefellen i Norge er registrert som skilt med tidligere ektefelle i Irak. Det var heller ikke grunn til å gjøre unntak fordi det er mulig å fremlegge dokumentasjon på skilsmisse i Irak.

Barnet fikk ikke familieinnvandring med fostermor i Norge fordi hun ikke har vært et etablert medlem av fostermorens husstand.

Søknad om visum ble avslått fordi klageren var innmeldt i Schengen informasjonssystem (SIS).

I saker der en flyktning er ilagt straff og vurderes utvist, skal det foretas en nåtidsvurdering av klagerens beskyttelsesbehov. Stornemndas flertall mente at det ikke var nødvendig å vudere om endringene i situasjonen i klagerens hjemland var vesentlige og stabile.

Klageren fikk ikke vurdert sin søknad om beskyttelse i Norge, fordi han allerede hadde fått flyktningstatus i Hellas.

Kvinne var blitt gitt oppholdstillatelse og beskyttelse på bakgrunn av opplysninger om at hun var enslig mor uten mannlig nettverk i sikkerhetsmessig stabile områder i hjemlandet. Det viste seg at barnefaren var i Norge. Det var sannsynliggjort at klageren hadde gitt uriktige opplysninger om sin sivilstatus, og klagerens permanente oppholdstillatelse og tidligere midlertidige tillatelser ble tilbakekalt. Reisebevis ble inndratt.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med mor i Norge fordi hun ikke er uten foreldre eller søsken i hjemlandet. Klageren er ikke et "forsørget barn" over 18 år slik begrepet skal forstås.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende fordi han ikke hadde sannsynliggjort at han skulle trene idrettsutøvere på høyt nivå i Norge. Dette var et vilkår for å bli ansett som faglært trener.