Søk i praksisbasen

Klageren fikk fortsatt ikke beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. UNE mente hun hadde et trygt mannlig nettverk på hjemstedet. Det at hun hadde barn i Norge ga ikke grunnlag for opphold på humanitært grunnlag. UNE oppfordret klageren til å søke om familieinnvandring.

Klageren var i livets siste fase og fikk oppholdstillatelse for å være sammen med familien og få en verdig livsutfoldelse den siste tiden.

Klageren ba UNE om å omgjøre sitt tidligere avslag på søknad om beskyttelse, fordi han var homofil. UNE trodde ikke på den nye forklaringen, og opprettholdt avslaget.

Klagerens statsborgerskap ble tilbakekalt og hun ble utvist med to års innreiseforbud fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet.

Klageren fikk avslag på søknad om oppholdsrett som familiemedlem til EØS-borger fordi hans ektefelle ikke ble ansett å ha utøvd EØS-rettigheter i Sverige. Det var ikke dokumentert at ektefellen hadde utøvd oppholdsrett i Sverige som arbeidstaker i tre sammenhengende måneder forut for returen til Norge.

Klageren fikk avslag på søknaden om statsborgerskap fordi hun ikke var bosatt i Norge på vedtakstidspunktet.

UNE kalte tilbake klagerens norske statsborgerskap fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Han ble også utvist med varig innreiseforbud.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin far i Norge fordi faren ikke oppfylte kravet til forsørgelse (underholdskravet). Barnet hadde en omsorgsperson i hjemlandet og det var derfor ikke grunnlag for unntak fra kravet til fremtidig inntekt.

Klagerens permanente oppholdstillatelse og flyktningstatus ble tilbakekalt fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sitt asylgrunnlag og mannlige nettverk.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å søke faglært arbeid fordi hun ikke oppfylte underholdskravet. Hun fikk heller ikke oppholdstillatelse på bakgrunn av anførsler om mishandling.