Søk i praksisbasen

Klageren ba UNE om å omgjøre sitt tidligere avslag på hennes asylsøknad, og kom med nye opplysninger i saken. UNE mente fortsatt at asylforklaringen hennes ikke var troverdig, og endret ikke sin tidligere vurdering.

Utvist EØS-borger fikk avslag på søknad om opphevelse av innreiseforbudet og på søknad om kortvarige besøk. UNE mente at hensynet til offentlig orden og at klageren utgjør en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn tilsa at innreiseforbudet ikke ble opphevet. Vedtaket ble ikke ansett som uforholdsmessig overfor klageren eller hans familie. Klageren hadde ikke lenger foreldreansvar overfor barna, ikke samvær med dem eller rett til å vite hvor de oppholder seg.

UNE omgjorde UDIs vedtak om utvisning. UNE mente at klageren ikke hadde gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i forbindelse med søknad om familiegjenforening med ektefelle i Norge. UNE mente at klageren i etterkant av tillatelsen var åpen om at formålet med ekteskapet i første rekke var å få en oppholdstillatelse. Disse opplysningene kunne derfor ikke danne grunnlag for utvisning.

Klageren fikk avslag på søknad om oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger fordi referansepersonen var blitt norsk statsborger. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge, som tilsa at hun likevel skulle få opphold her.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å studere i Norge, fordi UNE mente det ikke var sannsynlig at hun ville returnere til hjemlandet etter endte studier.

Klageren fikk ikke fornyet sitt utlendingspass og ble henvist til å kontakte hjemlandets myndigheter. Klageren hadde mulighet til å skaffe seg hjemlandets pass og fikk pass for enkeltreise i UDIs tidligere vedtak for å gjøre nettopp det. Klageren benyttet seg ikke av denne muligheten. Det var heller ikke særlige grunner som tilsa at klageren kunne få utlendingspass.

Klageren fikk ikke arbeidstillatelse som faglært arbeidstaker fordi UNE mente at det ikke var sannsynliggjort at hoveddelen av arbeidet krevde kompetanse som faglært.

Klageren fikk avslag på søknaden om arbeidstillatelse som faglært arbeidstaker fordi den aktuelle jobben ikke krevde faglært kompetanse.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring til Norge fordi det ikke var sannsynliggjort at hun var gift med referansepersonen.

Klageren fikk tilbakekalt deler av oppholdstillatelsen fordi han ikke hadde hatt samvær med sine barn av det omfanget som var forutsatt i tillatelsen.