Sist oppdatert: 26.08.202126.08.2021

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Klageren ba UNE om å omgjøre sitt tidligere avslag på søknad om beskyttelse, fordi han var homofil. UNE trodde ikke på den nye forklaringen, og opprettholdt avslaget.

Bakgrunn

Klageren hadde tidligere fått endelig avslag på sin søknad om beskyttelse, og hadde flere ganger bedt UNE omgjøre sin avgjørelse.
 
Han ba nå UNE om å omgjøre vedtaket fordi han var homofil.  Han turte ikke å fortelle om dette under asylintervjuet fordi han trodde homofili var ulovlig i Norge. Han var også svært ung da han kom hit. I omgjøringsanmodningen forklarte han at han hadde hatt et forhold til en gutt i hjemlandet. Dette ble avslørt, og det var derfor han måtte flykte fra Afghanistan.
 
Klageren sendte også inn helseopplysninger som viste at han har PTSD, og det fremgikk at han hadde snakket med helsepersonell om at han hadde blitt voldtatt.
 

UNEs vurdering og konklusjon

UNE påpekte at klageren igjen hadde kommet med helt nye anførsler i etterkant av UNEs vedtak. UNE mente det var grunn til å være særlig oppmerksom på muligheten for at anførselen ikke var reell, men konstruert for å skaffe et grunnlag for asyl. UNE påpekte også at hans tidligere ulike asylforklaringer heller ikke hadde blitt lagt til grunn som troverdige.
 
UNE mente forklaringen om homofili ikke var tilstrekkelig troverdig. Forklaringen kom først fem år etter hans ankomst til Norge og som den siste i rekken av flere nye anførsler. Videre mente UNE at det var direkte motstrid mellom klagerens første og siste asylforklaring. I asylintervjuet oppga klageren å ha rømt på grunn av et seksuelt forhold til sin gifte kusine, mens han nå anførte å ha rømt på grunn av et seksuelt forhold til en mann. Det var også forhold ved forklaringen i seg selv som ikke var troverdige.
 
UNE merket seg klagerens redegjørelse for sin seksuelle legning, samt at han i samtale med helsepersonell hadde fortalt at han er homofil. UNE la også til grunn at erkjennelsesprosessen for homofile generelt sett er vanskeligere i Afghanistan enn for homofile i Norge, og at bruddet med den normative seksualiteten er større. Likevel mente UNE at det var påfallende at opplysningene først kom frem etter så mange år i Norge, og etter at andre asylgrunnlag ikke hadde ført frem. UNE mente dette svekket klagerens troverdighet i vesentlig grad. Basert på en helhetlig vurdering mente UNE det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at klageren er homofil, men at han anførte dette som et nytt grunnlag for å få oppholdstillatelse.
 
UNE mente at klageren fortsatt ikke hadde behov for beskyttelse. UNE vurderte muligheten for opphold på humanitært grunnlag, se utlendingsloven § 38. UNE viste til at helseproblemer som utgangspunkt ikke grunnlag for en oppholdstillatelse i Norge. Når det gjelder psykiske helse, må det dreie seg om en alvorlig sinnslidelse. Klagerens PTSD-lidelse var ikke tilstrekkelig for å danne grunnlag for opphold. Omgjøringsanmodningen ble derfor avslått.
 

Var dette sammendraget nyttig?