Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å arbeide i Norge fordi UNE ikke trodde hun ville få nok lønn og at hun ikke ville jobbe heltid.

Klageren fikk ikke permanent oppholdstillatelse fordi han ikke hadde hatt opphold med sammenhengende tillatelser de siste tre årene.

Klageren fikk familieinnvandring med sin ektefelle i Norge. Det var åpenbart at ekteskapet var inngått frivillig og derfor grunn til å gjøre unntak fra kravet om at begge ektefeller må ha fylt 24 år.

Klageren ba UNE om å omgjøre sitt avslag fordi han hadde vært involvert i en blodhevnskonflikt, og fordi han var mindreårig uten forsvarlig omsorg i hjemlandet. UNE avslo

Klageren fikk avslag på søknad om oppholdstillatelse fordi ekteskapet ble ansett å være inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge. Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse ble benyttet ("kan-skjønnet").

Klagerens tillatelse i familieinnvandring med ektefelle ble tilbakekalt fordi underholdskravet ikke hadde vært oppfylt av referansepersonen i hele tillatelsesperioden.

UNE var ikke enig med UDI i at søknaden kunne avslås med henvisning til at ekteskapet mellom klageren og referansen i Norge var et såkalt omgåelsesekteskap etter utlendingsloven § 40 fjerde ledd. Under enhver omstendighet var det heller ikke grunnlag for å avslå etter "kan"- skjønnet. Søknaden ble likevel avslått fordi vilkårene for underhold ikke var oppfylt.

Klageren ble utvist med fem års innreiseforbud fordi han hadde gitt uriktige opplysninger i forbindelse med søknad om beskyttelse.

Klageren fikk ikke permanent oppholdstillatelse fordi hun ikke hadde forsørget seg selv det siste året.

Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge. UNE mente at verken den generelle sikkerhetssituasjonen i Etiopia eller hans individuelle situasjon tilsa at han hadde behov for beskyttelse i Norge. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket.