Sist oppdatert: 25.11.202125.11.2021

Sammendrag: Tilbakekall

Klagerens permanente oppholdstillatelse og flyktningstatus ble tilbakekalt fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sitt asylgrunnlag og mannlige nettverk.

Bakgrunn

Klageren søkte om beskyttelse som enslig mindreårig flyktning for over ti år siden. Som asylgrunnlag oppga hun at hun ble tvangsgiftet av stefaren da hun var 12 år gammel, og at hun hadde flyktet fra ektemannen og svigerfamilien. Hun fortalte at både faren og den eldre broren var død. Aldersundersøkelsen viste at klageren var ca. 20 år eller eldre. UDI innvilget beskyttelse til klageren på bakgrunn av at hun var en enslig kvinne uten nettverk eller mannlige familiemedlemmer. UDI mente derimot at det ikke var sannsynliggjort at hun var mindreårig da hun kom til Norge. Klageren fikk senere permanent oppholdstillatelse i Norge.
 
I forbindelse med hennes søknad om statsborgerskap gjorde UDI nye undersøkelser i saken. Dette resulterte i at UDI kalte tilbake klagerens flyktningstatus og påfølgende oppholdstillatelser. UDI mente at klagerens bror ikke var død slik hun har forklart, men bodde i Europa. UDI mente også at klageren hadde et større familienettverk i Afghanistan enn hun hadde opplyst om. I tillegg mente UDI at det ikke var sannsynliggjort at klagerens stefar hadde solgt henne til ektemannen. UDI ga imidlertid en ny midlertidig oppholdstillatelse til klageren, på humanitært grunnlag.
 

UNEs vurdering og konklusjon

I utlendingsloven § 63 står det at tilbakekall "kan" skje hvis vilkårene er til stede. Det er derfor opp til utlendingsmyndighetene å vurdere om tillatelsene skal tilbakekalles. Det klare utgangspunktet er at en tillatelse som er gitt på et uriktig eller sviktende grunnlag, tilbakekalles.
 
UNE var enig med UDI i at klageren hadde søkt om og blitt innvilget flyktningstatus og oppholdstillatelser i Norge basert på uriktige opplysninger, og at hun hadde fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket. Hun hadde gitt uriktige opplysninger om sitt familienettverk og familierelasjoner til norske myndigheter. UNE viste til UDIs funn på Facebook og opplysninger fra valutaregisteret. Landinformasjonen underbygget dessuten at det var lite sannsynlig at klageren hadde så lite kunnskap om familien som hun anførte ved ankomst.
 
Angående flukten fra svigerfamilien, mente UNE at forklaringen inneholdt både påfallende motstrid og mindre sannsynlige forhold. Det anførte hendelsesforløpet stod videre i strid med landinformasjonen om afghanske kvinners beslutnings- og bevegelsesfrihet. Hva gjaldt klagerens relasjon til en afghansk mann som hun fikk barn med i Norge, mente UNE forholdene i saken tydet på at de kjente hverandre før klageren kom til Norge.
 
Etter en samlet vurdering mente UNE at klagerens asylforklaring ikke kunne legges til grunn som troverdig. UNE festet ikke lit til hennes forklaring om nettverk og familieforhold, at hun skal ha blitt tvangsgiftet og at utreisen fra hjemlandet var utløst av forfølgelse. UNE mente samlet sett at de uriktige opplysningene var av såpass omfattende og alvorlig karakter at adgangen til å tilbakekalle klagerens tillatelser skulle benyttes.
 
UNE vurderte også klagerens beskyttelsesbehov basert på den nåværende situasjonen, men mente at hun ikke var flyktning etter utlendingsloven § 28. Klageren fikk også inndratt sitt reisebevis.
 

Var dette sammendraget nyttig?